Forliksrådet behandler bare sivile saker, ikke straffesaker. En sivil sak er en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side. Som regel blir alle sivile saker behandlet i forliksrådet. Hvis saken ikke blir avgjort i forliksrådet, eller hvis en av partene ikke er fornøyd med resultatet, kan man som regel ta saken videre til tingretten.

Eksempler på saker som forliksrådet ikke behandler:

  • tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelag – slike saker skal Husleietvistutvalget behandle
  • tvister om usaklig oppsigelse eller avskjed i arbeidsforhold
  • saker mot offentlige myndigheter, institusjoner eller statsansatte. Forliksrådet behandler likevel saker mot offentlige myndigheter, institusjoner eller statsansatte hvis saken gjelder privatrett.

Forliksrådet skal legge til rette for at partene får løst en tvist ved mekling eller dom. Et rettsmøte i forliksrådet er mindre formelt og mindre omfattende enn et rettsmøte i de andre domstolene.

Alle kommuner skal ha et forliksråd. Politiet er sekreteriat for forliksrådene.

Møte i forliksrådet

Forliksrådet kan kalle partene inn til et rettsmøte. Det skjer hvis den som er klaget inn har svart, og er uenig.

Bor du i kommunen til forliksrådet eller i en nabokommune, må du selv møte i forliksrådet. Selv om du må møte selv, kan du ta med deg en prosessfullmektig hvis du ønsker det.

Hva er gyldig fravær?

Du kan ha gyldig grunn til ikke å møte. For eksempel kan sykdom eller noe utenfor din kontroll gjøre det umulig eller svært vanskelig å møte.

Du må varsle forliksrådet om grunnen til fraværet så tidlig som mulig. Du må også dokumentere grunnen til fraværet. Forliksrådet vil deretter vurdere om grunnen er gyldig. Hvis forliksrådet godkjenner grunnen, blir møtet enten utsatt, eller du må sende en person til å føre saken for deg. En slik person kaller vi en prosessfullmektig.

Møte med en prosessfullmektig

Har du ikke plikt til å møte selv, kan du sende en prosessfullmektig til møtet.

Som prosessfullmektig kan du bruke:

  • Advokat og autorisert advokatfullmektig.
  • Rettshjelper etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3.
  • En som har bevilling til å drive inkasso.
  • Ektefelle eller samboer.
  • Søsken eller slektning i rett linje – for eksempel foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn.
  • Ansatt eller annen person som er knyttet til virksomheten saken gjelder.
  • En skikket, myndig person – forliksrådet må tillate det.
  • En møtefullmektig oppnevnt av kommunene. Kontakt forliksrådet for en liste over møtefullmektiger.

Hvis en advokat skal møte i rettsmøtet, må du gi skriftlig beskjed om dette til både motparten og til forliksrådet senest en uke før møtet.

Du må gi skriftlig fullmakt

Du må gi din prosessfullmektig en skriftlig fullmakt der du gir personen rett til å opptre på dine vegne i den konkrete saken. Du må oppgi saksnummeret i fullmakten.

Møtet i forliksrådet kalles et rettsmøte. I et rettsmøte i forliksrådet møter partene og forliksrådets tre medlemmer. Personer som representerer partene, kan også møte. Har du ikke møteplikt, kan du sende din prosessfullmektig.

Et møte starter med at lederen for forliksrådet ber partene være ærlige når de forklarer seg. Dere blir gjort kjent med at falsk forklaring er straffbart. Dere får deretter gi deres syn på saken. Klageren får ordet først. Deretter får motparten ordet.

Etter dette vil rådsmedlemmene forsøke å hjelpe dere til å bli enige. Rådet gir forslag til løsninger som dere kan vurdere.

Et møte i forliksrådet er i utgangspunktet offentlig. Publikum har rett til å være til stede.

Rettsforlik

Hvis dere blir enige om en løsning i møtet, inngår dere et rettsforlik. Rettsforliket blir skrevet ned av forliksrådet. Deretter signerer dere og rådsmedlemmene på rettsforliket.

Dersom en part i rettsforliket har gått med på å betale et beløp til motparten, men ikke betaler innen fristen, kan den som har krav på betaling få hjelp av namsmannen til å drive inn kravet. Et rettsforlik er et gyldig tvangsgrunnlag.

Et rettsforlik er offentlig. Det vil si at dersom noen kontakter forliksrådet og ber om å få se rettsforliket, vil vedkommende ha krav på å se det.

Dom

Hvis partene ikke blir enige i møtet, blir det ikke inngått noe rettsforlik. Da kan forliksrådet gi en dom i saken. Dette følger bestemte regler.

  • Tvistesummen er summen partene i saken kjemper om. Hvis tvistesummen er under 125 000 kroner, kan forliksrådet gi en dom dersom én av partene ønsker det.
  • Hvis tvistesummen er 125 000 kroner eller mer, må begge partene samtykke for at forliksrådet skal kunne gi en dom.

Hvis parten som er dømt til å betale et beløp ikke betaler innen fristen, kan den som har krav på betaling få hjelp av namsmannen til å drive inn kravet. En dom er et gyldig tvangsgrunnlag.

En dom er offentlig. Det vil si at dersom noen kontakter forliksrådet og ber om å få se dommen, vil vedkommende ha krav på å se den.

Fraværsdom

Hvis motparten ikke møter i forliksrådet og ikke har gyldig grunn, kan forliksrådet gi en fraværsdom. Motparten vil som regel bli dømt til å betale det klageren har bedt om.

Hvis den som er dømt til å betale et beløp ikke betaler innen fristen, kan den som har krav på betaling få hjelp av namsmannnen til å drive inn kravet. En fraværsdom er et gyldig tvangsgrunnlag.

En fraværsdom er offentlig. Det vil si at dersom noen kontakter forliksrådet og ber om å få se fraværsdommen, vil vedkommende ha krav på å se den.

Saken blir avvist

Hvis klageren ikke møter i forliksrådet uten gyldig grunn, vil saken bli avvist.

Saken blir innstilt

Forliksrådet kan innstille saken. Det betyr at forliksrådet ikke tar stilling til kravet. Det kan skje hvis én eller begge parter ikke samtykker til at forliksrådet gir en dom. Det kan også skje hvis forliksrådet mener de ikke har grunnlag for å gi en dom.

Hvis forliksrådet innstiller saken, kan partene ta saken videre til tingretten hvis de ønsker det.

En beslutning om innstilling er offentlig. Det vil si at dersom noen kontakter forliksrådet og ber om å få se innstillingen, vil vedkommende ha krav på å se den.

Forliksrådet vil sende deg en avgjørelse fra rettsmøtet. Sammen med den vil du også få en veiledning om hvordan du kan overprøve avgjørelsen. Det vil si at saken blir gjennomgått på nytt.

Ny behandling i forliksrådet

En fraværsdom fra forliksrådet kan behandles på nytt i forliksrådet. Dette kalles oppfriskning. Fristen for å kreve dette er én måned fra fraværsdommen ble gjort kjent for deg. Det er bare den som er klagemotpart i saken som kan be om ny behandling. For å be om oppfriskning, må du betale et halvt rettsgebyr (lovdata.no). Hvis du får avslag på ny behandling i forliksrådet, kan du anke avslaget til tingretten.

Kan jeg ta saken videre til tingretten?

Du kan få overprøvd en dom fra forliksrådet. Det skjer gjennom søksmål til tingretten. Fristen for å sende stevningen er én måned fra dommen ble gjort kjent for partene.

I noen tilfeller kan du anke avgjørelser i forliksrådet til tingretten.

Det gjelder

  • hvis du er uenig i en avgjørelse om sakskostnader, rettsgebyr eller salær
  • hvis du mener at forliksrådet feilaktig har rettet en avgjørelse
  • hvis du mener det er gitt en tilleggsavgjørelse som forliksrådet ikke har rett til å gi

Fristen for å anke er én måned fra avgjørelsen ble gjort kjent for partene.

Du kan ikke få overprøvd andre avgjørelser i tingretten.

Rettskraftig dom eller rettsforlik

At en dom er rettskraftig vil si at saken er endelig avgjort. Partene kan ikke ta ut en ny sak for domstolene om det samme kravet.

  • En dom er rettskraftig når fristen for å anke har løpt ut.
  • Et rettsforlik er rettskraftig fra det er underskrevet.

Har fristen løpt ut? Da kan du i noen tilfeller be om såkalt oppfriskning for fristoversittelse. Da sender du en begjæring om oppfriskning til tingretten. Tingretten avgjør om vilkårene for oppfriskning er oppfylt og om du kan få overprøvd avgjørelsen.