Tvangsinndrivelse av gjeldsbrev

Mine saker utilgjengelig

På grunn av teknisk vedlikehold vil tjenesten Mine saker være utilgjengelig fra 31. desember kl. 12.00 til mandag 5. desember kl. 07.00. Vi beklager ulempene dette har for deg.

Hvis du har et signert gjeldsbrev, og personen som skylder deg penger ikke har betalt kravet, kan kravet tvangsinndrives gjennom namsmannen. Forutsetningen er at gjeldsbrevet oppfyller noen vilkår. Det å gjennomføre et krav ved tvang er å tvangsfullbyrde kravet.

Slik gjør du det

Sjekk om du har gyldig tvangsgrunnlag
- Du må ha et skriftlig løfte fra skyldneren om å betale penger. Dette kaller vi et gjeldsbrev. Gjeldsbrevet må oppgi antall kroner vedkommende skylder deg. Skyldneren er personen som skylder deg penger.
- Skyldnerens plikt til å betale kravet må være ubetinget. Det vil si at kravet ikke kan være avhengig av at skyldneren for eksempel leverer en vare eller yter en tjeneste. Det betyr at en kjøpekontrakt ikke kan være et gjeldsbrev.
- Gjeldsbrevet må være skrevet under av skyldneren. Elektronisk underskrift blir kun godtatt når gjeldsbrevet er avgitt til en virksomhet som har rett til å drive med finansiering.
- Som hovedregel må skyldnerens underskrift være bekreftet av to myndige vitner. I stedet for to myndige vitner kan gjeldsbrevet være undertegnet av for eksempel dommer og advokat. Se § 1 i forskrift om bekreftelse av underskrift på eksigible gjeldsbrev. Når det gjelder gjeldsbrev utstedt til fordel for finansinstitusjoner, er det ikke nødvendig med vitner.
  
  I gjeldsbrevet må det stå at kravet kan bli drevet inn uten søksmål. Dette kalles en inndrivelsesklausul.
- For gjeldsbrev som er inngått etter 18. april 2017, gjelder klausulen også for inndrivelseskostnader, og renter av disse kostnadene. Disse kravene kan drives inn uten søksmål selv om de ikke er oppgitt i gjeldsbrevet.
- For gjeldsbrev som er inngått før 18. april 2017, må det være oppgitt i gjeldsbrevet at også disse kravene kan bli drevet inn uten søksmål.
Send varsel til skyldneren
- Du må sende varsel til skyldneren om at du vil tvangsfullbyrde kravet.
- Du kan tidligst sende varselet den dagen fristen for å betale kravet går ut.
- Du kan tidligst sende utleggsbegjæringen 14 dager etter at du har sendt varselet til skyldneren.
Skjema for varsel

Varsel før utleggsbegjæring, tvfbl. §§ 4-18 og 4-19 –

Varsel før kravsmål om utlegg, tvfbl. §§ 4-18 og 4-19 –
Fyll ut og send begjæringen
Send digitalt

For virksomheter er det styreleder som kan benytte løsningen.

Logg inn for å sende

Send per post

Hvis du ikke kan eller ønsker å sende digitalt, kan du fylle ut et skjema og sende det i posten.
Skjema for begjæring

Begjæring om utlegg –

Kravsmål om utlegg –

Petition for enforcement –
Fyll ut skjemaet med:

Ditt (saksøker) og skyldnerens (saksøktes) navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer.

Hvis noen fører saken for deg eller skyldneren, for eksempel en advokat, skal du føre vedkommende opp som prosessfullmektig.

Opplysninger om tvangsgrunnlaget du har.

Beløpet du krever av skyldneren. Du må også fylle ut eventuelle krav på renter, inndrivelseskostnader og sakskostnader. Namsmannen kan ikke tvangsfullbyrde et større beløp enn det som kommer frem av begjæringen din. Les mer om kostnadene under.

Begjæringen må være signert av deg eller prosessfullmektig.

Send utleggsbegjæringen til namsmannen der skyldneren bor. Be om opplysninger fra Folkeregisteret dersom du ikke vet hvor skyldneren bor.

Hvis skyldneren har ukjent bo- eller oppholdssted i Norge eller utlandet, kan du sende begjæringen til namsmannen der skyldneren bodde eller oppholdt seg sist. I noen tilfeller kan du sende utleggsbegjæringen til namsmannen i det distriktet hvor skyldneren har eiendeler. Da kan det bli tatt pant i disse eiendelene.

Du må sende begjæringen i posten fordi loven stiller krav om at namsmannen må motta dokumentet med original signatur. Oversikt over namsmannens kontaktinformasjon finner du her.
Vedlegg til begjæringen
Legg ved følgende dokumenter til utleggsbegjæringen:
- Kopi av tvangsgrunnlaget.
- Kopi av varselet til skyldneren om at du vil tvangsfullbyrde kravet.
- Hvis det er nødvendig, legger du ved dokumentasjon på at kravet ditt ikke er foreldet. Eksempler på slik dokumentasjon kan være tidligere beslutninger om utlegg for det samme pengekravet mot skyldneren, innbetalinger skyldneren har gjort, eller dokumentasjon på at skyldneren på annen måte har innrømmet sitt ansvar for kravet.
- Dersom du krever at skyldneren dekker erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader, må du dokumentere kostnadene.
Etter at du har sendt begjæringen
Behandling hos namsmannen
- Namsmannen vurderer om utleggsbegjæringen er gyldig.
- Hvis kravet er gyldig, sender namsmannen en kopi av utleggsbegjæringen til skyldneren. Skyldneren blir samtidig varslet om når kravet tidligst blir behandlet hos namsmannen.
- Namsmannen oppfordrer skyldneren til å opplyse om forhold som kan ha betydning for saken. Namsmannen ber også om at skyldneren opplyser om sine eiendeler.
- Skyldneren kan komme med innvendinger mot kravet eller mot tvangsfullbyrdelsen. Namsmannen vurderer innvendingene.
- Når skyldnerens frist for å uttale seg har utløpt, vurderer namsmannen de opplysningene som er lagt frem. Namsmannen avgjør til slutt om beløpet skal bli trukket fra inntekten til den saksøkte, om saksøktes eiendeler skal bli tatt i pant, eller om saken skal avsluttes med "intet til utlegg". Når saken avsluttes med "intet til utlegg", avbrytes fristen for når kravet blir foreldet. Kravet blir gitt en ny foreldelsesfrist på 10 år.
Har du behov for å kontakte namsmannen om saken?

Det kan for eksempel være at du vil melde fra om endringer, komme med tilleggsopplysninger eller trekke saken.

Dersom vi har mottatt saken etter 1. november 2020, kan du gjøre dette digitalt. Logg inn for å kontakte namsmannen om saken din.

Når du har logget inn, gå til menyen øverst til venstre og velg "Henvendelse på sak".

Du kan også melde fra ved å sende e-post, brev eller ringe til namsmannen.

Kostnader ved begjæring om utlegg

Når du begjærer et utlegg, må du som saksøker betale 928 kroner i rettsgebyr.

Du som saksøker har ansvar for å betale rettsgebyret. Du kan kreve at skyldneren dekker kostnadene.

Det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som krever inn rettsgebyr. Du vil motta en faktura etter at saken er avsluttet.

Du kan kreve at skyldneren dekker alle nødvendige utgifter ved saken. Det gjelder også rettsgebyret som ble nevnt over.

Er du privatperson, kan du normalt ikke kreve å få dekket eget arbeid med å fremme begjæringen. Dersom du er næringsdrivende, kan du kreve at skyldneren dekker utgiftene du har ved å sende kravet til namsmannen. Du kan ikke kreve et beløp som er høyere enn ett halvt rettsgebyr for å sende kravet til namsmannen, med mindre du kan dokumentere at du har hatt mer arbeid med saken enn vanlig.

Regelverk på lovdata.no

Takk!

Du får dessverre ikke svar på tilbakemeldingen din. Har du spørsmål eller trenger du hjelp? Kontakt politiet på telefon, e-post eller ved å møte opp.

Feil

Det har skjedd en feil. Vi har ikke fått tilbakemeldingen din. Prøv igjen.

Slik gjør du det

Kostnader ved begjæring om utlegg

Rettsgebyr

Kostnader du kan kreve at skyldneren dekker

Regelverk på lovdata.no

Fant du det du lette etter?

Takk!

Feil