Ofte stilte spørsmål om lover og regler for våpen

For å kunne ha et registreringspliktig våpen må du ha tillatelse fra politiet. Dette gjelder også våpendeler og våpenimitasjoner som lett kan bli bygget om og brukt med skarp ammunisjon.

Når en ny eier overtar et våpen, må han eller hun søke om tillatelse. Dette gjelder også hagler som er lovlig skaffet før 1. oktober 1990.

Hagler

Du må registrere alle magasinhagler (pumpehagler og halvautomatiske hagler) laget fra og med 1890. Dette gjelder med mindre det er gjort spesielle unntak i lov eller forskrift.

Luftvåpen og fjærvåpen

Du må ha tillatelse for å skaffe deg luftvåpen og fjærvåpen med grovere kaliber enn 4,5 mm.

Du trenger ikke tillatelse for luftvåpen og fjærvåpen med mindre kaliber. Men du må ha fylt 18 år. Du kan søke om unntak fra aldersgrensen når du fyller 16 år.

Paintballvåpen og softgun

Du må ikke registrere paintballvåpen og softgun. Du kan kjøpe disse uten tillatelse hvis du er over 18 år.

Politiet kan gi dispensasjon hvis du har fylt 16 år. Da må du ha vært aktivt medlem i et skytterlag eller en skytterklubb i minst seks måneder.

Knallvåpen

Knallvåpen er skytevåpen som er laget for å avgi knall, men ikke skyte ut prosjektiler eller gass som kan være skadelig. Skal du kjøpe et knallvåpen må du sjekke om det er registreringsplikt på våpenet.

Som hovedregel vil alle knallvåpen som ser ut som ordinære skytevåpen, og som har et løp hvor kruttgassene går ut, være registreringspliktig. Dette er fordi det enkelt kan gjøres om til å skyte skarp ammunisjon. Skal du kjøpe knallvåpen fra utlandet, trenger du også politiets tillatelse til å ta det inn i Norge. 

Skal du ha et ekstra sluttstykke, avtagbar låseblokk, låskasse, ramme til pistol, revolvertønne eller glidestykke til pistol, så krever det politiets tillatelse.

Hvis du skal erverve deler som pipe, sluttstykke, avtagbar låseblokk, eller revolvertønne fra privatpersoner, må du ha godkjent tillatelse før delene kan erverves.

Låskasse, ramme til pistol og glidestykke til pistol kan kun erverves etter søknad til politiet. For våpen med overramme og underramme regnes begge disse som låskasse.

Magasiner med plass til mer enn 20 patroner i pistol, 10 i rifle og 5 i hagle er forbudt. Men dersom du er aktiv skytter innenfor et forbund hvor det er gitt dispensasjon for våpen med høyere patronkapasitet, så kan du etter å ha søkt politiet erverve magasiner med høyere kapasitet. 

Du søker en gang per våpen, og tillatelsen vil gjelde for ubegrenset antall magasiner. Dersom våpenet selges, bortfaller tillatelsen på tilhørende magasiner.

Dersom du er våpensamler, næringsdrivende, har bevilling for handel med skytevåpen kan du også søke dispensasjon fra forbudet mot erverv av våpenmagasiner med høy patronkapasitet. Museum og bedrifter som påtar seg sikringsoppdrag for ISPS-skip kan også søke om dispensasjon.

Noen våpendeler kan anskaffes uten politiets tillatelse. Dette gjelder blant annet:

• fram- og bakskjefte
• avtrekkermekanisme
• grepsplater
• indre deler som fjærer og skruer

Lyddempere og siktemidler regnes ikke som løyvepliktige våpendeler og det kan du skaffe deg uten å søke om politiets tillatelse.

Dersom du fra før har våpenkort på et våpen hvor delen kan benyttes, kan følgende deler kjøpes hos godkjent forhandler uten å søke politiet:

• pipe
• sluttstykke
• avtagbar låseblokk
• revolvertønne

Du må være eier av våpendelen som skal byttes. Ved pipebytte er det også et krav om at ny pipe må være i samme kaliber som det løyvepliktige skytevåpenet er registrert for.

Du kan endre kaliber ved å skifte pipe eller på annen måte modifisere et skytevåpen slik at det kan bruke ammunisjon i annet kaliber. Dette må gjøres hos en godkjent forhandler som har løyve til reparasjon eller tilvirkning. Det er da krav om at skytevåpenet fortsatt kan brukes til det godkjente ervervsgrunnlaget.

Forhandler sender melding til politiet, som utsteder våpenkort på våpendelen.

Du må dokumentere at du trenger flere skytevåpen. Dokumentasjonen avgjør hvor mange våpen du kan ha.

En jeger kan trenge flere våpen til ulike typer jakt. Du kan skaffe deg inntil åtte komplette skytevåpen til jakt. En konkurranseskytter kan også trenge flere våpen. Det kommer an på hva du konkurrerer i. Det kommer også an på hvilken godkjent skytterorganisasjon du er knyttet til.

Les mer om kravene til behov:

• våpenloven § 7
• våpenforskriften § 12 og 13

Noen typer våpen er forbudt. Det samme gjelder farlige gjenstander som kan bli brukt til vold, og som lett kan skade folk.

Strafferammen for å ha ulovlige våpen er to års fengsel. I grove tilfeller er strafferammen seks år. Du kan altså komme i fengsel hvis du har ulovlige våpen.

Det er for eksempel forbudt å ha:

• elektrosjokkvåpen
• sprettert
• pepperspray og andre midler for selvforsvar som virker på omtrent samme måte
• springkniver
• slåsshansker
• batonger
• karatepinner
• kastestjerner
• særlig farlige gjenstander og voldsprodukter

Les mer om ulovlige våpentyper i våpenforskriften.

Her finner du informasjon om forbudte og lovlige halvautomatiske rifler.

Eier du en halvautomatisk rifle må du sjekke om den ble forbudt etter ny lov som trådte i kraft 1. juni 2021. Sportsvåpen er ikke omfattet av forbudet. 

Du kan være pliktig til å innlevere våpenet til politiet, men du kan også ha rett til å beholde våpenet, selv om det er ulovlig å skaffe seg våpenet etter ny lov. Du må sjekke listene for ulovlige og lovlige våpen for å sjekke hva som gjelder.

Ulovlige våpen som må leveres inn til politiet (liste A)

• Liste A - oversikt over forbudte halvautomatiske rifler etter våpenlova § 5 andre ledd nr. 3.pdf (80 kB pdf)
• Står våpenet ditt på liste A er det forbudt å eie og det skal innleveres politiet. Tillatelser til å ha slike våpen var kun gyldige til og med 31. mai 2024.
• Frem til 31. mai 2024 var det mulig å få destruksjonspant for innlevering av våpen, men etter 31. mai får du ingen pant.
• For å levere inn våpen kontakter du din nærmeste politistasjon for å få informasjon om innleveringssted. Du kan gjerne ringe politiet på telefon 02800. 
• Aktuelle lovhjemler er våpenlova § 5 annet ledd nr. 3 og våpenforskrifta § 14-1 nr. 3.

Våpen som er ulovlige å skaffe seg (liste B)

• Liste B - oversikt over forbudte halvautomatiske rifler etter våpenforskrifta § 4-1.pdf (203 kB pdf)
• Står våpenet på liste B er det forbudt å skaffe seg våpenet.
• Hvis du har fått tillatelse før 1. juni 2021, kan du beholde det.
• Du kan kun selge det til personer som har tillatelse til andre bruksområder enn jakt, som for eksempel sportsskyting og samling, eller du kan selge til kjøpere i utlandet.
• Du har ikke krav på destruksjonspant om du leverer inn våpenet til politiet, men det er gratis å levere det til destruksjon.
• Ønsker du å deaktivere våpenet må du ta kostnadene selv.
• Har du fått innvilget og anskaffet våpen som står på liste B etter 1. juni 2021 er politiets vedtak ugyldig. Våpenet må avhendes, og du kan ha krav på erstatning. Krav om erstatning fremmes til politidistriktet som innvilget søknaden.
• Aktuelle lovhjemler er våpenforskrifta § 4-1 og våpenforskrifta § 14-1 nr. 2.

Lovlige halvautomatiske rifler til jakt (liste C)

• Liste C - oversikt over lovlige halvautomatiske rifler til jakt.pdf (75 kB pdf)
• Står våpenet på liste C er det lovlig å bruke til jakt så lenge du har våpentillatelse.

Ja, det er fremdeles mulig å søke på papir. Du må påregne lengre saksbehandlingstid grunnet postgang og manuell registrering og saksbehandling hos politiet.

 Det er ikke mulig å se status på våpensøknaden din, men her finner du saksbehandlingstiden på våpensøknader.

De fysiske våpenkortene er fremdeles gyldige, men på sikt vil alle laminerte våpenkort ugyldiggjøres. Våpeneier må da logge seg inn i våpenregisteret, gå til siden for våpenkort og digitale bevis, og åpne kortet for deling. Våpeneiere får da et digitalt våpenkort med QR-kode. 

Har våpeneieren reservert seg mot digital kommunikasjon har hen mottatt papirutskrift av våpenkort med QR-kode i posten.

Les mer om digitalt våpenkort i det nye våpenregisteret

Hvert land bestemmer selv hvordan de vil dokumentere eierskap til våpen. 

Du kan reise til utlandet med digitalt våpenkort men du må alltid sjekke med landet du skal reise inn i om de godtar norske våpenkort og eventuelt våpenpass.

I Norge har vi brukt laminerte våpenkort i mange år, men dette blir nå digitalisert. De som får digitale våpenkort, kan vise dem på mobilen eller skrive dem ut direkte fra registeret.

Les mer om digitale våpenkort i det nye våpenregisteret

Når du skal levere våpen til politiet må du først påse at det ikke er ladd. Ta ut magasinet. Dra deretter sluttstykket bak, og se at det ikke sitter en patron i kammeret. Du kan sikre deg ved å ta et ekstra ladegrep etter at magasinet er fjernet.

Er det patroner i magasinet tar du disse ut. Disse kan du beholde om du har våpen i tilsvarende kaliber, ellers kan du selge patronene eller levere dem inn til politiet for destruksjon. Destruksjon er gratis.

Når du transporterer våpenet til politiet skal det være nedpakket. Dette for å ikke skremme andre. Har du et våpenfutteral eller våpenkoffert kan du bruke den til å transportere våpenet til politiet. Futteral eller koffert beholder du etter å ha levert våpenet.

Kikkertsikter, lyddempere og annet tilbehør er ikke omfattet av forbudet, og du behøver derfor ikke å ta disse med til politiet. Ta dem gjerne av hjemme, så går innleveringen raskere.

Når våpenet er levert får du en kvittering fra politiet. Ta vare på kvitteringen.

Du må oppbevare registreringspliktige skytevåpen og våpendeler i et FG-godkjent våpenskap på den faste adressen din, slik at uvedkommende ikke får adgang til dem.

Det er likevel tilstrekkelig å ta ut og oppbevare vital våpendel i godkjent sikkerhetsskap i stedet for hele skytevåpenet.

Du skal ikke oppbevare skytevåpen i en bolig det ikke bor noen i. Dette gjelder for eksempel fritidsboliger, hytter, garasjer og uthus.

Ammunisjon må oppbevares nedlåst i et våpenskap eller et annet låsbart sted.

Du må ikke ha våpenskap når du oppbevarer skytevåpen midlertidig, som eksempelvis under jakt. Men våpenforskriften krever at du oppbevarer både våpen og ammunisjon under forsvarlig tilsyn.

Når du frakter våpenet må det være tømt for ammunisjon og dekket til.

Hvis du må forlate våpenet uten tilsyn må du ta med en vesentlig del av våpenet slik at det ikke vil fungere. Det samme gjelder for våpen du har i bil.

Politiet kan sjekke at du oppbevarer skytevåpen etter retningslinjene i våpenforskriften (Lovdata).

Å deaktivere et skytevåpen vil si å gjøre det varig ubrukbart slik at det ikke kan skytes med. Det betyr også at det ikke kan reaktiveres eller repareres slik at det kan skytes med.

Det er kun godkjente børsemakere som kan deaktivere et skytevåpen. Det deaktiverte våpenet skal også kontrolleres og godkjennes av Kripos.

Slik skal skytevåpenet deaktiveres

Det er kun godkjente børsemakere som kan deaktivere våpenet. Det deaktiverte våpenet må også sendes til Kripos for kontroll og godkjenning. Det er børsemakeren som deaktiverer våpenet som sender det inn for godkjenning. Dette kan ikke gjøres av privatpersoner.

Ta kontakt med et av politiets våpenkontor for å finne frem til en godkjent børsemaker.

Skal du deaktivere et våpen du har arvet må du vise frem skifteattest og nødvendige fullmakter.

Når du leverer våpenet til børsemaker, så fyller børsemakeren ut skjemaet melding om deaktivering (89 kB pdf). Dette skjemaet sammen med våpenet sender børsemakeren inn til Kripos:

Kripos
Postboks 2094 Vika
0125 Oslo

Når våpenet er godkjent som deaktivert, blir det påført en merking og det utstedes et deaktiveringssertifikat som alltid skal følge med våpenet.

Gebyr

Du må betale et gebyr på 1000 kroner for å få våpenet godkjent som deaktivert. Omregistrering ved eierskifte er gebyrfritt.

Våpenet må registreres i nasjonalt våpenregister

Det kreves ikke tillatelse fra politiet for å erverve, eie eller inneha et deaktivert våpen, men våpenet må registreres i nasjonalt våpenregister. Dette gjelder både når våpenet deaktiveres første gang, og dersom det selges eller på annen måte overdras til en annen eier. Børsemakeren som deaktiverer våpenet vil sørge for melding til politiet slik at våpenet blir registrert på riktig eier.

Ved salg eller overdragelse av våpenet, må selger og kjøper fylle ut skjema for melding om salg/overdragelse av våpen (75 kB pdf). Skjemaet skal sendes til politiet på selgerens hjemsted.

Våpen deaktivert før 1. oktober 2020

Våpen som er deaktivert etter regler som gjaldt før 1. oktober 2020, anses fortsatt som deaktivert med mindre våpenet skifter eier eller føres ut av norsk tollområde. Slike våpen kan også beholdes av nåværende eier uten å registreres i nasjonalt våpenregister. Ved eierskifte eller utførsel fra norsk tollområde, må våpenet imidlertid bringes opp til gjeldende krav og godkjennes og registreres.

Våpen innlevert før 1. oktober 2020

Våpen innlevert til børsemaker før 1.oktober 2020 kan deaktiveres etter tidligere regelverk, noe som innebærer at de ikke må inn til Kripos for etterkontroll.

Tekniske spesifikasjoner for børsemakere

Hva som kreves for at et våpen skal godkjennes som deaktivert, er fastsatt i EU tilleggsdirektiv (EU) 2018/337 datert 5. mars 2018. 

Alle deaktiveringstiltak gjennomført av børsemaker må kunne inspiseres ved kontroll hos Kripos. For enkelte våpentyper innebærer dette at våpenet må sendes inn til foreløpig kontroll av deaktiveringstiltak, før sammensveising og innsending til endelig kontroll/godkjenning.

Det er opp til hver enkelt børsemaker å vurdere om deaktiveringstiltakene kan inspiseres dersom våpenet sendes inn sammensveiset til første kontroll. Våpen der det ikke er mulig å inspisere gjennomførte deaktiveringstiltak på grunn av slik sammensveising, vil ikke kunne godkjennes.

EUs merkingsdirektiv ble implementert i ny våpenlov med tilhørende forskrift som trådte i kraft 1. juni 2021. 

Kravene til merking henger nøye sammen med reglene om registreringsplikt for våpendeler. Våpendeler må merkes for å kunne gjennomføre kravet til registreringsplikt. Hensikten med kravene merkingen er å øke sporbarheten og bedre kontrollen med våpendeler.

Merkingsreglene gjelder for våpen og våpendeler tilvirket eller permanent innført til Norge etter 1. juni 2021. Våpen som tidligere har vært omsatt omfattes ikke av krav til merking så lenge de beholdes av eier som anskaffet dem før 1. juni 2021. 

Alle våpen som omsettes etter 1. juni 2021 omfattes av kravet til merking.

Våpendeler som skal merkes

• Pipe
• Låskasse (både over- og underdel dersom den er delt)
• Rammestykke
• Glidestykke
• Tønne til revolver
• Sluttstykke eller låseblokk

Merking av små deler

Mindre våpendeler kan bli vanskelig å merke eller risikerer å bli skadet av merking. Det er derfor åpnet for at små deler kan merkes med en alfanumerisk eller digital kode.

Nummerserie

Importør eller tilvirker kan lage sin egen nummerserie for merking. Nummerserier må ikke tildeles fra politiet.

Alfabet og tall

Våpen og våpendeler som merkes i Norge skal merkes med det latinske alfabet og det arabiske tallsystem.

Dybde og skriftstørrelse på merking

Det er ikke fastsatt noen krav til dybde ved merking, men merkingen skal være gjort på en måte som gjør at den ikke enkelt kan fjernes. Ulike merkingsteknikker er tillatt, herunder lasergravering. Minimum skriftstørrelse er 1,6 mm, men små deler kan merkes med mindre skrift. QR-kode er tillatt.

Våpen og deler produsert i andre land enn EØS-land er som regel ikke merket i henhold til EUs merkingsdirektiv.

• Importører kan ta inn umerkede deler.
• Tillatelse til å ta inn umerkede deler gjelder både komplette deler og deler som er grovmaskinert.
• Importør plikter å merke delene før de overdras til andre.