Hopp til hovedinnholdDenne artikkelen besvarer en rekke spørsmål rundt hvordan politiet jobber med tvangsretur. Klikk på spørsmålene under for å komme til det stedet i artikkelen spørsmålet besvares.
Hvorfor blir noen tvangsreturnert?
Det er og som har ansvaret for å vurdere hvem som har rett på beskyttelse og opphold i Norge.
Utlendinger i Norge har ulike grunner for å være her. Men hvis norske myndigheter bestemmer at en person ikke lenger har lov til å være i Norge, må personen reise frivillig ut av landet. Et slikt vedtak kan være avslag på søknad om asyl, avslag på annen oppholdstillatelse eller bortvisning eller utvisning.
I vedtaket står det en frist for når personen må reise. Det betyr at personen må forlate Norge – og ofte hele Schengenområdet – innen den fristen. Det er personens eget ansvar å reise hjem selv, men det finnes gode støtteordninger for dette fra UDI i samarbeid med International Organization for Migration (IOM). Gjennom ordningen kan personer uten lovlig opphold få hjelp og økonomisk støtte til å reise hjem og etablere seg på nytt i hjemlandet. I tillegg får personer som velger assistert retur bedre mulighet til å planlegge reisen og ta farvel med venner og kjente.
Ordningen gjelder først og fremst for reiser til land utenfor EU/Schengen. I noen tilfeller kan man også få støtte til å reise til et land der man har oppholdstillatelse. UDI samarbeider med om å organisere assistert retur. Politiet kan også bidra, for eksempel hvis noen ønsker å reise raskt eller skal til et land der UDI og IOM ikke har praktiske ordninger for retur.
Hvis en utlending ikke reiser fra Norge innen fristen, eller ikke søker om assistert retur, oppholder personen seg ulovlig i landet. Da kan politiet uttransportere personen med tvang. I slike tilfeller får man ikke økonomisk støtte, og man mister muligheten til å være med å planlegge hjemreisen. Ved tvangsretur får man gjeld til Norge. Denne gjelden kan for eksempel være kostnader for flybilletter som staten har betalt. Konsekvensen av ikke å nedbetale uttransporteringsgjeld er at dette gir grunnlag for vedtak om bortvisning jf. utlendingsloven § 17.
Hvorfor er det viktig at personer blir tvangsreturnert?
Utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge har svært begrensede rettigheter. De har ikke lov til å jobbe og har kun rett til akutt helsehjelp. Dette gjør dem sårbare for utnyttelse og kriminalitet, og livene deres blir satt på vent.
Man bryter utlendingsregelverket når man ikke retter seg etter vedtak om å forlate Norge. Slike overtredelser gjør myndighetenes arbeid vanskeligere, fører til mer ressursbruk og utgjør en fare for å undergrave hele asylinstituttet. Av hensyn til å opprettholde legitimiteten av regelverket og asylinstituttet er det derfor viktig å returnere personer som oppholder seg ulovlig i Norge.
Er utvisning det samme som uttransport?
Nei. Et vedtak om innebærer en plikt til å forlate Norge, og gir i tillegg et forbud mot å komme tilbake i en gitt periode. Et slikt vedtak kan gjelde for ett, to, fem eller ti år, eller være varig. Utvisning vil som hovedregel også medføre at personen blir meldt inn i Schengen informasjonssystem, som betyr at vedkommende har forbud mot å oppholde seg i i samme periode. Et vedtak om utvisning er en forvaltningsmessig reaksjon og fattes av UDI, og av UNE som klageinstans. En er en tvangsmessig retur av en utlending uten lovlig opphold i Norge. Det kan for eksempel være fordi personen er bortvist eller utvist, eller har fått avslag på en søknad og ikke reist frivillig innen utreisefristen som ble gitt i vedtaket. Det er politiet som har ansvar for å returnere personer med tvang, men det er utlendingsmyndighetene (UDI og UNE) som har ansvar for å vurdere om en person har rett til å oppholde seg i Norge eller ikke.
Hvorfor tar det av og til lang tid å returnere noen?
For at politiet skal kunne gjennomføre en tvangsretur, må de med sikkerhet vite hvilket land personen skal returneres til. Hvis personen ikke har ID-dokumenter og ikke samarbeider, blir dette arbeidet krevende å gjennomføre.
Retur krever også et godt samarbeid med myndighetene i hjemlandet. Selv om alle land har plikt til å ta imot egne borgere, samarbeider ikke alle om å bekrefte identitet eller utstede reisedokumenter. Noen personer forsøker også å unngå retur ved å oppholde seg på ukjent adresse.
Hvilke prioriteringer gjør PU med tanke på personer som skal returneres?
PU returnerer de vi til enhver tid kan av personer uten lovlig opphold i Norge, og vi prioriterer alltid retur av straffede. Retur av straffede er viktig for å ivareta samfunnssikkerheten og forebygge kriminalitet.
Blir alle som skal uttransporteres tvunget til å oppholde seg ved utlendingsinternatet på Trandum før de blir sendt ut?
Nei, ikke alle blir sendt til før de blir sendt ut av landet. De som blir pågrepet og internert ved utlendingsinternatet på Trandum, er personer som ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet og personer som politiet mener kan forsvinne før de blir uttransportert. Mange straffedømte utlendinger som har sonet i fengsel, blir hentet rett etter løslatelse og kjørt direkte til flyplassen.
Utlendinger som bor på et kjent sted – for eksempel på asylmottak eller en kjent adresse – blir ofte pågrepet der for direkte uttransport, uten å være innom utlendingsinternatet.
Barnefamilier kan i noen tilfeller bli hentet og overnatte én natt på . Dette skjer hvis familien bor langt unna Oslo og skal sendes ut av landet tidlig neste morgen. I enkelte tilfeller må politiet pågripe familier med barn under 18 år. Utlendingsloven sier at barnefamilier og enslige mindreårige ikke kan være frihetsberøvet lenger enn til dagen etter pågripelsen.
Barnefamilier og enslige mindreårige blir aldri plassert utlendingsinternatet på Trandum. I stedet blir de plassert på familieenheten på Haraldvangen, som er spesielt tilrettelagt for mindreårige – med og uten familie.
Kan politiet bruke tvangsmidler på en utlending som blir uttransportert
Ja, i noen tilfeller kan politiet bruke tvang for å få personer uten lovlig opphold til å forlate Norge. Disse er nærmere regulert i utlendingslovens kapittel 12. Politijurister i PU har fått delegert myndighet til å beslutte bruk av slike tvangsmidler, det følger av utlendingsloven § 106a første ledd, men dette er begrenset til tvangsmidler etter utlendingsloven.
Et vanlig tvangsmiddel er pågripelse, som kan brukes for å gjennomføre et endelig negativt vedtak om retur med eller uten fremstilling for internering. Hvis det er behov for å holde personen frihetsberøvet mer enn tre dager, må dette besluttes av domstol. Utlendingsloven åpner for bruk av andre tvangsmidler, slik som undersøkelse av person, bolig, elektroniske gjenstander, samt beslag. Alle tvangsmidler følger av utlendingsloven kapittel 12.
Når politiet vurderer hvor mange tjenestepersoner som skal delta i pågripelsen, er det viktig å ta hensyn til sikkerheten for både politiet, personen som skal pågripes og andre som til stede.
Hvilket ansvar har PU, og hvilket ansvar har politidistriktene for å gjennomføre uttransporter?
PU har nasjonalt ansvar for å gjennomføre, koordinere og kvalitetssikre alle slike returer. De har også ansvar for personer som søker beskyttelse (asyl), mens politidistriktene har ansvar for personer med oppholdstillatelse eller som skal bortvises eller utvises. PU og distriktene samarbeider tett i arbeidet med returer.
Hva mener politiet om begrepene "papirløs" og "ureturnerbar"?
Media bruker ofte begrepene "papirløs" og "ureturnerbar", men disse brukes ikke av politiet og finnes ikke i lovverket. I forhold til begrepet "papirløs" er det viktig å understreke at personer som selv ønsker ID-dokumenter, kan som regel få dette fra sitt hjemland, ofte via ambassaden. PU kan hjelpe med kontakt.
Det er få som ikke kan returnere til hjemlandet hvis de selv ønsker det. At politiet har utfordringer med å gjennomføre tvangsretur, betyr ikke at personen er ureturnerbar.
Hvordan foregår en tvangsretur?
Tvangsretur betyr at politiet organiserer returen av personer uten lovlig opphold. Dette gjelder også når personen samarbeider med politiet.
En retur skjer når saken er endelig avgjort, identiteten er avklart og det er mulig å reise. For å sikre at reisen skjer på en trygg måte, vurderer politiet risikoen basert på tidligere straffesaker, oppførsel og helse. Deretter planlegger politiet reisen og gjør nødvendige forberedelser for å ivareta sikkerheten til alle involvert – både utlendingen, andre passasjerer og politiets ansatte.
Politiet vurderer om det er behov for ledsagelse av politipersonell og eventuelt helsepersonell på hele eller deler av reisen, og hvor mange. Politiets ledsagere velges ut fra kompetanse og erfaring som er nødvendig for oppdraget.
De aller fleste tvangsreturer skjer i samarbeid med personen som skal reise, og da er det som regel ikke nødvendig med følge av politi. Politiet hjelper med transport til flyplassen hvis det trengs for å sikre at uttransporten blir gjennomført.
Alle som forlater Norge etter å ha fått avslag på søknad, bortvisning eller utvisning, skal kontrolleres av politiet ved utreise. Dette gjelder både personer som reiser frivillig og de som blir uttransportert med tvang. Alle må ta kontakt med politiet før de reiser på egen hånd.
PU har laget interne retningslinjer for hvordan personer uten lovlig opphold skal sendes ut av landet, i tråd med loven.
Politiet har et særlig fokus på håndtering av sårbare personer, spesielt barn og familier med barn. Når barn og barnefamilier skal returneres, jobber politiet i tråd med og politiets nasjonale retningslinjer for å sikre at de blir behandlet på en trygg og god måte. Kan politiet benytte maktmidler på en utlending som blir uttransportert?
Ja. Politiet kan bruke makt mot en person under for eksempel en pågripelse eller uttransport, hvis det er nødvendig. Dette er tillatt etter politiloven § 6 og politiinstruksen § 3-2 første ledd.
Politiinstruksen § 3-2 tredje ledd gir politiet rett til å bruke fysiske maktmidler i forbindelse med uttransport. Dette gjelder særlig hvis personen truer med vold, forsøker å skade seg selv, eller det er fare for flukt.
Maktmidler er definert i Politidirektoratets instruks RPOD-2017-10 som utstyr som brukes for fysisk kontroll av personer. Godkjent utstyr inkluderer håndjern, strips, fotjern, transportjern, ledsagerutstyr og spyttbeskytter.
Ledsagerutstyr er spesialutstyr som brukes til å kontrollere personer under transport. Et eksempel er BodyCuff, et beltesystem med integrerte håndjern, som er godkjent av Politidirektoratet. Bruken av BodyCuff er hjemlet i politiinstruksen § 3-2 femte ledd, som tillater bruk av "håndjern og annet bendsel".
Dette utstyret brukes særlig ved uttransport av personer som er aggressive, utagerende eller rømningsfarlige – for eksempel på flyreiser der vanlige håndjern ikke er tillatt av flykapteinen.
regulerer hvordan politiet skal gjennomføre tvangsmessig retur av utlendinger uten lovlig opphold. Instruksens punkt 6.5.2 handler om bruk av sikkerhetsutstyr og sikkerhetsregler ved ledsagede uttransporter. Her inngår også regler for bruk av maktmidler. Foregår de fleste uttransporter på rutefly eller chartrede
De fleste returer skjer med vanlige rutefly. Noen ganger bruker politiet charterfly, for eksempel hvis personen tidligere har forsøkt å hindre gjennomføring av retur, eller hvis det er nødvendig av helsemessige årsaker. Politiet deltar også i charteroperasjoner i regi av Frontex, EUs grense- og kystvaktorgan.
Holder politiet informasjon om pågripelser av personer uten lovlig opphold hemmelig?
Politiet har taushetsplikt om enkeltsaker. Det betyr at vi ikke kan dele informasjon med media, politikere eller andre utenfor politiet som spør om slike saker. I noen tilfeller kan vi gjøre unntak, men bare hvis personen det gjelder gir skriftlig tillatelse til at politiet kan dele informasjon. Selv da kan vi velge å holde tilbake informasjon hvis det er nødvendig for politiets arbeid.
Politiet kommenterer ikke uttransporteringer som pågår eller som er planlagt, av politioperative hensyn.
Hvordan møter politiet barn og andre sårbare personer?
Politiet er trent i å møte barn og andre som er i en sårbar situasjon. De skal behandle disse personene med profesjonalitet, kunnskap, respekt og forståelse.
PU har de siste årene styrket sin kompetanse på hvordan man best hjelper og håndterer personer i sårbare situasjoner. Dette gjelder særlig barn og unge, både de som er alene og de som reiser med familie, samt voksne med helseutfordringer.
Kan en uttransport bli stanset av domstolene eller utlendingsforvaltningen?
Ja, hvis en person har fått avslag på søknad om beskyttelse (asyl), kan vedkommende be Utlendingsnemnda (UNE) om å vurdere saken på nytt – dette kalles en omgjøringsanmodning. Hvis UNE mener det har kommet nye og viktige opplysninger, kan de bestemme at uttransporten skal utsettes, dette kalles utsatt iverksettelse. Da kan ikke politiet gjennomføre den planlagte tvangsreturen.
Personen kan reise sak retten for å få UNEs vedtak kjent ugyldig. Det gir ikke automatisk rett til å bli i Norge. UNE vurderer samtidig om personen får utsatt uttransport (se over), mens rettssaken pågår.
Hvis UNE ikke gir utsatt iverksettelse, kan personen be retten om å stanse uttransporten midlertidig. Hvis retten gir midlertidig forføyning, har personen rett til å bli i Norge til saken er behandlet. PU må da stanse uttransporten. Bare det å sende en slik anmodning er ikke nok – det må faktisk bli innvilget.
PU følger UNEs vurderinger og har tett kontakt med nemdaen i slike saker.
Hvor mange personer uttransporterer politiet årlig?
| År | Antall personer |
|---|
| 2004 | 4931 |
| 2005 | 2951 |
| 2006 | 2355 |
| 2007 | 2187 |
| 2008 | 2326 |
| 2009 | 3340 |
| 2010 | 4615 |
| 2011 | 4744 |
| 2012 | 4903 |
| 2013 | 5966 |
| 2014 | 7259 |
| 2015 | 7887 |
| 2016 | 8077 |
| 2017 | 5434 |
| 2018 | 5077 |
| 2019 | 4157 |
| 2020 | 10 041 |
| 2021 | 18 791 |
Se våre for en oversikt over uttransporterte etter nasjonalitet og destinasjon.
Er du journalist og har spørsmål du ikke får svar på i denne artikkelen, kan du sende disse til . Privatpersoner kan kontakte PUs sentrale postmottak .
Merk også at vi har andre temaartikler om PUs virksomhet:
