Screening skal sikre at innledende undersøkelser gjennomføres i tilfeller der det ikke har blitt utført vanlig grensekontroll. Her får du informasjon om hvordan vi behandler opplysningene dine.
Hva er screening?Screening er en prosess med felles tidsfrister for gjennomføring av innledende undersøkelser av borgere fra utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) som av ulike årsaker ikke har gjennomgått vanlig grensekontroll ved ankomst til Schengen-området. Screening består av identifisering eller verifisering av identitet, gjennomføring av sjekk av sikkerhetsrisiko og gjennomføring av innledende helse- og sårbarhetssjekk.Frontex (et EU-byrå som har ansvar for samordning av EU-landenes kontroll og overvåkning av EUs yttergrenser) har informasjon på sin nettside om
.Hvem blir screenet?Som tredjelandsborger vil du gjennomgå screening om du ikke har lovlig innreise til et Schengen-land etter Schengen-regelverket, og dersom du:
pågripes i forbindelse med unndragelse fra grensekontroll.
søker asyl ved grenseovergangssted eller i transittområde eller ankommer etter en søk- og redningsoperasjon.
I disse tilfellene er screening nødvendig for å bekrefte identiteten din, sjekke for eventuelle sikkerhetsrisikoer og bestemme riktig prosedyre for saken din.Screeningen gjennomføres så raskt som mulig, senest innen syv dager, og på en særskilt screeninglokasjon. Har du blitt pågrepet for ulovlig grensepassering, gjennomføres screening innen fire dager. I tillegg skal du som tredjelandsborger gjennomgå screening dersom du oppholder deg ulovlig på Schengen-territoriet og ikke tidligere har blitt screenet eller ordinær innreisekontroll. I dette tilfellet er screening nødvendig for å kompensere for mangelen på vanlig grensekontroll ved ankomst til Norge og for å sikre at du blir henvist til riktig prosedyre. Fristen for gjennomføring av screening av denne gruppen er tre dager.Hvorfor blir du screenet?Gjennom en avtale med EU er Norge en del av et grensesamarbeid, kalt Schengen-samarbeidet, og er på bakgrunn av dette bundet av Screeningforordningen (EU) 2024/1356.Screening har som mål å sikre kontroll av tredjelandsborgere som krysser eller har krysset Schengen-landenes felles yttergrense. Politiet gjennomfører screening for å fastslå identiteten din på en rask og trygg måte gjennom en identitets- og sikkerhetssjekk. Et av formålene med screening er å bedre samvirke mellom yttergrensekontroll og asyl- og returprosedyrer gjennom informasjonsflyt og rask henvisning til korrekt videre prosedyre i utlendingssaken.Du har også rett til en innledende helsesjekk og en vurdering av om du er i en sårbar situasjon. Innledende sjekk av helse og sårbarhet gjennomføres for det formål å identifisere behov for helt grunnleggende helsehjelp og særlige behov for tilpasninger i den videre saksbehandlingen i utlendingssporet, men også for å avdekke behov for isolering av personer av folkehelsehensyn.Hvilke opplysninger om deg behandles?Screeningen innebærer behandling av personopplysninger, inkludert særlige kategorier av personopplysninger som helseopplysninger og biometriske opplysninger.Biometriske opplysninger vil her bety fingeravtrykk og bildet av ansiktet ditt. Dette tas opp av politiet i forbindelse med utlendingssaken din, og gjenbrukes for å utføre oppgaver som Norge er lovpålagt å utføre under screening.Hvis du er en screeningkandidat skal du også registreres i den
. Det vil være nødvendig å bruke dine biometriske opplysninger, identitetsinformasjon om deg og annen relevant informasjon for å registrere deg i Eurodac-databasen.Din identitet skal verifiseres eller fastsettes med utgangspunkt i identitetsdokumenter, reisedokumenter eller andre dokumenter, biometriske opplysninger og andre opplysninger du selv oppgir. Behandling av biometriske opplysninger er derfor nødvendig for sikker identifisering og verifisering av identitet, og for å gjennomføre sjekker av sikkerhetsrisiko. Både for undersøkelser av identitet og gjennomføring av sikkerhetssjekk skal det gjennomføres søk med biometriske opplysninger mot EUs informasjonssystemer. Søkene gjøres gjennom en nasjonal søketjeneste (NESP) og en europeisk søketjeneste (ESP). Disse søkene spores. Ved sikkerhetssjekk gjennomføres også søk mot nasjonale databaser/politiregistre. Det kan også gjøres sikkerhetssøk i Europol- og Interpol-opplysninger, herunder databaser og register tilknyttet internasjonale politisamarbeid.Innledende sjekk av helse og sårbarhet gjennomføres for det formål å identifisere behov for helt grunnleggende helsehjelp og særlige behov for tilpasninger i den videre saksbehandlingen i utlendingssporet, men også for å avdekke behov for isolering av personer av folkehelsehensyn. Helsesjekken gjennomføres av kvalifisert helsepersonell.Opplysningene som fremkommer under screeningen skal noteres i et skjema. Skjemaet videresendes til rette utlendingsmyndighet.Hvem er ansvarlig for opplysningene dine når du screenes?Politiet er utpekt som screeningmyndighet i Norge. Det er politiet ved Politidirektoratet som har ansvar for hvordan opplysningene dine behandles. Du kan
hvis du har spørsmål om hvordan vi bruker opplysningene dine. Her finner du kontaktinformasjon til hvilken enhet du kan ta kontakt med hvis du har spørsmål.Du kan også kontakte politiets personvernombud. Personvernombudet er uavhengig og har taushetsplikt. Du kan ta kontakt med
. Helsetjenesten er ansvarlig for gjennomføring av innledende helsesjekk. Helsetjenesten er derfor ansvarlig for hvordan dine personopplysninger behandles i forbindelse med helsesjekken.Hvor lenge lagres opplysningene dine?Politiet skal som hovedregel slette opplysningene dine så snart screeningen er avsluttet. Unntaket er opplysninger som er nødvendig å registrere i grense- og territorialkontrollregisteret. Opplysninger som registreres i grense- og territorialkontrollregisteret lagres i 10 år.Opplysningene videresendes til utlendingsmyndigheten før de slettes. Informasjon om behandling av dine personopplysninger i forbindelse med en utlendingssak finner du i
skal slettes i samsvar med tidsfristene som gjelder etter Eurodac-forordningen 2024, og treffrapporter etter søk i Eurodac lagres i 10 år. Sporingslogger som inneholder brukeraktivitet og referansenummer til sak slettes et år etter at de øvrige opplysningene om deg slettes. Sporingslogger som inneholder informasjon om utførte søk gjennom den nasjonale og europeiske søkeportalen (NESP og ESP) lagres i maksimalt ett år.Hvem deles opplysningene dine med?Politiet er underlagt taushetsplikt og kan bare dele opplysninger om deg der dette fremgår av regelverket. Det betyr at dine personopplysninger kun kan utleveres til andre myndigheter når politiet har vurdert at det er lovlig og nødvendig. Med andre myndigheter siktes det både til andre myndigheter internt i politiet, altså utleveringer mellom politiet i rollen som screeningmyndighet, utlendingsmyndighet, grensemyndighet og politimyndighet, i tillegg til utlevering eksternt, for eksempel til Utlendingsdirektoratet (UDI) i rollen som utlendingsmyndighet.Politiet deler blant annet opplysninger fra screening med utlendingsmyndighetene i Norge. Opplysninger fra screening registreres i et skjema som skal videresendes til utlendingsmyndighetene. Politiet utleverer kun opplysninger fra screening som er nødvendig for utførelsen av utlendingsmyndighetenes oppgaver, inkl. opplysninger som er nødvendig for at de kan behandle saken din. Opplysninger som utleveres omfatter blant annet helseopplysninger og biometriske opplysninger for registrering i det nasjonale utlendingsregisteret, i tillegg til
, dersom slik registrering ikke allerede er gjort.Videre behandling av personopplysninger dine hos politiet kan bare skje når det er tillatt etter gjeldende nasjonalt regelverk. Dersom sikkerhetssjekken avdekker opplysninger som er av betydning for å forhindre, avdekke eller etterforske straffbare forhold, kan politiet behandle opplysningene videre for disse formålene. Politiet kan også i enkelte tilfeller behandle opplysningene videre til andre formål, dersom disse har tilstrekkelig sammenheng med formålet opplysningene opprinnelig ble samlet inn for (forenlige formål). Ditt personvernDu har en rekke rettigheter når det gjelder behandlingen av dine personopplysninger.
Enkelte rettigheter gjelder på bestemte vilkår. Screeningforordningen inneholder to unntak fra innsynsretten. Under screeningen har du ikke rett på innsyn i om gjennomført sikkerhetssjekk resulterte i treff i registrene som det søkes i. Det kan også nektes innsyn i hvilke opplysninger som ligger til grunn for et eventuelt treff.Dersom det er gjort opptak av dine fingeravtrykk og ansiktsfoto i forbindelse med din utlendingssak, har du
. Du kan også bruke rettighetene dine ved å sende inn innsynsskjema og beskrive at du ønsker innsyn i dine opplysninger i forbindelse med din screeningsak.Når saken din er sendt til utlendingsmyndigheten for videre behandling av utlendingssaken din, kan du rette innsynsforespørsler til UDI direkte.
Klage til nasjonal tilsynsmyndighetDu kan bruke opplysningene nedenfor til å kontakte den nasjonale tilsynsmyndigheten i Norge. Du kan inngi en formell klage til den nasjonale tilsynsmyndigheten dersom du mener at noen av dine personopplysninger er blitt behandlet på en måte som er i strid med loven.I Norge har du rett til å
.RegelverkPolitiet behandler personopplysningene dine for å utføre oppgaver knyttet til screening. Politiet er pålagt å gjennomføre screeningprosessen fordi dette er fastsatt i EUs screeningforordning (EU) 2024/1356. Dette er en EU-rettsakt som er tatt inn norsk rett gjennom grenseloven § 8. Behandlingen av personopplysninger har hjemmel i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e, samt grenseloven § 24 a første ledd og grenseforskriften kapittel 5.Det fremgår av grenseforskriften § 5-3 tredje ledd at opplysningene i utgangspunktet skal slettes så snart screeningen er avsluttet.
Screeningforordningens artikkel 14 nr. 2 og utlendingsloven § 100 femte ledd gir grunnlag for gjenbruk av opptatt fingeravtrykk og ansiktsbilde for å gjennomføre oppgaver som Norge er forpliktet til å utføre under screening.Rettslig grunnlag for sikkerhetssjekk finner du i screeningforordningen artikkel 15 og 16. Videre behandling av dine personopplysninger kan bare skje når det er tillatt etter relevant nasjonalt regelverk. For eksempel, fremgår det av grenseloven § 24 a annet ledd at opplysninger skal utleveres til utlendingsmyndighetene. I tillegg kan opplysninger utleveres i henhold til grenseforskriften § 5-5.
