Politiet er gjennom lov pålagt en rekke plikter i samfunnet. Politiets overordnede mål er gjennom «forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet å være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig», jf. politiloven § 1 annet ledd. For å oppfylle målene må politiet samle inn store mengder informasjon fra de politiet er i kontakt med og fra flere offentlige registre.

Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person, for eksempel navn, bosted, telefonnummer, e-postadresse eller IP-adresse.

Når vi «behandler» personopplysninger, betyr det for eksempel at vi samler inn opplysningene, registrerer dem, setter dem sammen, lagrer dem eller utleverer dem.

1. Hvorfor behandler vi personopplysningene dine, og hva er rettslig grunnlag for behandlingene?

Vi henter inn og bruker personopplysninger for å utføre samfunnsoppgavene tillagt politiet i politiloven § 2:

  • for å beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet
  • forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet
  • avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov
  • yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig
  • på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane
  • samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette
  • utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til den alminnelige namsmannen.

Hvordan og hvilket regelverk dine opplysninger behandles etter, vil avhenge av hvilke oppgave politiet skal utføre. Politiets oppgaveløsning har tre hovedformål:

  • Når dine opplysninger brukes til politimessige formål betyr det at vi bruker de i forbindelsene med politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, blant annet til etterforskning, forebygging, ordenstjeneste og politiets service- og bistandsfunksjon. Politiet kan behandle personopplysninger som er nødvendige for å utføre de nevnte oppgavene innenfor rammene av blant annet politiloven, straffeprosessloven og politiregisterloven med tilhørende forskrifter.
  • Når dine opplysninger brukes til forvaltningsmessige formål betyr det at vi bruker de til politiets forvaltningsvirksomhet, for eksempel i forbindelse med våpenforvaltning, utlendingsforvaltning. førerkort, utstedelse av politiattest og ulike godkjenninger (eksempelvis vaktselskaper og arrangementer).  Politiet utfører forvaltningsmessige oppgaver blant annet behandling av ulike søknader, erstatningssaker, innsynsbegjæringer og klagesaker. Politiet kan behandle personopplysninger som er nødvendige for å utføre de nevnte oppgavene innenfor rammene av blant annet utlendingsloven, statsborgerskapsloven, vaktvirksomhetsloven, våpenloven, passloven, hundeloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven
  • Når dine opplysninger brukes til sivile gjøremål betyr det at vi bruker de til politiets utførelse av namsmannsfunksjon, for eksempel oppgaver som utleggsforretninger, tvangssalg, gjeldsordning, skiftebehandling, forkynnelse og sekretariatsfunksjon i forliksrådet mv. Politiet kan behandle personopplysninger som er nødvendige for å utføre de nevnte oppgavene innenfor rammene av blant annet domstolloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

I tillegg til de tre ovennevnte formål behandler politiet også personopplysninger til administrative formål, for eksempel opplysninger om arbeidssøkere i politiet og opplysninger om personer som utfører ulike tjenester for politiet, som leverandører og håndtering av fakturaer.

Når vi behandler opplysninger til forvaltningsmessige formål, sivile gjøremål eller administrative formål kan vi vanligvis bare bruke opplysningene dine til de oppgavene vi har hentet de inn for. Når vi behandler opplysningene dine til politimessige formål kan vi derimot bruke opplysningene dine både til oppgaven opplysningene er innhentet for, til andre oppgaver med politimessige formål, til politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål.

2. Hvilke personopplysninger behandler vi?

Politiet behandler personopplysninger som er nødvendige for å løse oppgavene nevnt i punkt 1. Hvilke konkrete personopplysninger vi behandler om deg, er avhengig av oppgaven vi skal løse. 

 Politiet behandler personopplysninger som blant annet:

  • opplysninger om identitet (navn, fødselsdato, kjønn, statsborgerskap mv.)

  • kontaktinformasjon (bostedsadresse, e-postadresse og telefonnummer mv.)

  • relasjoner til andre (ektefelle, samboer, barn, sivilstatus)

  • økonomiske forhold (inntekt, ytelser, formue, gjeld)

Vi behandler kun særlige kategorier av personopplysninger (for eksempel helseopplysninger, opplysninger om etnisk opprinnelse, genetiske og biometriske opplysninger) når dette er strengt nødvendig.

3. Hvor henter vi opplysningene dine fra?

Når politiet behandler opplysningene dine for å utøve oppgavene nevnt i punkt 1 mottar og samler vi inn opplysningene på forskjellig måter.

Vi samler inn opplysninger du oppgir til oss ved personlig oppmøte eller annen type kontrakt, for eksempel opplysninger du oppgir via telefon, e-post, brev eller ved bruk av politiet.no. Dette kan typisk skje ved inngivelse av anmeldelser, tips, søknad om våpenkort, pass eller gjeldsordning. Det føres oversikt/kontroll over besøkende i politiets ulike lokaler og det gjøres videoopptak ved flere av lokalene politiet benytter.

Vi kan også innhente opplysninger om deg fra andre aktuelle personer og/eller fra steder/gjenstander i forbindelse med vår oppgaveløsning.

Politiet kan i tillegg innhente opplysninger fra andre offentlige etater, for eksempel fra folkeregisteret, Utlendingsdirektoratet, NAV, barnevernet og Skatteetaten. I særlige saker kan politiet også innhente opplysninger fra utenlandske myndigheter (for eksempel gjennom Schengen-samarbeidet) og internasjonale organisasjoner.

Vi kan også hente inn opplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder, slik som nettsider og sosiale medier.

Vi samler inn opplysninger om hvordan brukere av politiet.no bruker nettstedet vårt. Disse opplysningene brukes til å forbedre innholdet på nettsiden.

Les mer om hvilke opplysninger vi samler inn, og hva vi bruker de til her.

4. Hvordan behandler vi personopplysningene dine?

Personopplysninger som politiet innhenter om deg vil i hovedsak behandles i et av politiets systemer og registre.

Politiets registre kan deles inn i følgende hovedkategorier:

Politiet har flere nasjonale registre som brukes til politimessige formål, og som reguleres av politiregisterloven og politiregisterforskriften, blant annet:

  • Straffesaksregisteret inneholder opplysninger om mottak av anmeldelser og oppfølgning av straffesaker. Registeret skal gi en oversikt over saksgangen for alle straffesaker og danner også grunnlag for en rekke statistikker.
  • Reaksjonsregisteret inneholder opplysninger om ilagt straff og andre tiltak som følge av lovbrudd. Det registreres opplysninger om personalia, reaksjoner og tiltak. Opplysninger fra registeret danner grunnlag for vandelskontroll etter politiregisterlovens kapittel 7.
  • Personidentitets- og politiopplysningsregisteret inneholder personidentitets- og politiopplysninger og skal sikre at politiets behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak. Opplysninger fra registeret danner grunnlag for vandelskontroll etter politiregisterlovens kapittel 7.
  • DNA- registeret består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Registeret inneholder opplesninger fra DNA-prøver innhentet i tråd med straffeprosessloven § 158 og politiregisterloven § 12.
  • Fotoregisteret inneholder foto som er innhentet i samsvar med straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
  • Fingeravtrykksregisteret inneholder fingeravtrykk som er innhentet i samsvar med straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
  • Kriminaletterretningsregisteret inneholder opplysninger for å forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet, samt ivareta den enkeltes sikkerhet.
  • Politioperativt register gir politiets operasjonsledelse en fortløpende og døgnkontinuerlig oversikt over hendelser og oppdrag, og brukes for planlegging og gjennomføring av den operative polititjenesten i et politidistrikt.
  • Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest gir en oversikt over alle personer som er innsatt i politiarrest i henhold til bestemmelsene i straffeprosessloven, utlendingsloven og politiloven. Formålet med lyd- og bildeopptak i politiets arrest er å ivareta arrestantens liv og helse.
  • Politiets utlendingsregister benyttes av politiets utlendingsenhet for å løse deres oppgaver etter utlendingsloven, og for oppgaveløsningen ved politiets utledningsinternat.

 

Behandling av opplysninger i straffesaker skjer i samsvar med bestemmelsene i straffeprosessloven. Politiet behandler også opplysninger om Schengen informasjonssystem (SIS-loven), sikkerhetsloven med forskrifter og beskyttelsesinstruksen.

Vi registrerer også opplysninger i nasjonale registre som brukes til forvaltningsmessige formål, og behandlingen av opplysningene reguleres av forvaltningsloven og personopplysningsloven, blant annet:

  • Det nasjonale våpenregisteret gir en oversikt over blant annet bevillinger og våpenkort tilhørende fysiske og juridiske personer, samt våpeneiere.
  • Passregisteret benyttes av politiet i behandlingen av søknader om norske pass og for å ha oversikt over dokumenthistorikk og status på utstedte norske pass.

I tillegg til ovenstående registre behandles opplysninger i politiets saksbehandlingssystemer. De enkelte enhetene i politiet kan også behandle personopplysninger i lokale registre, forutsatt at dette skjer i tråd med regelverket på området.

For opplysninger som benyttes til politiets sivile gjøremål, og som reguleres av domstolloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven, benytter politiet et saksbehandlersystem for behandling av dine opplysninger.

5. Hvem har tilgang til personopplysningene dine og hvordan tar vi vare på opplysningene?

Politiet i Norge består i dag av Politidirektoratet, tolv politidistrikter, Sysselmannen på Svalbard, fem særorgan (Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet og Politihøgskolen) og fire andre underliggende enheter (Politiets fellestjenester, Politiets IKT-tjenester, Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet).

Ansatte i politiet har lovbestemt taushetsplikt, som betyr at vi har en plikt til å hindre andre å få adgang eller kjennskap til visse opplysninger. Politiets ansatte bruker ulike saksbehandlingssystemer og registre, og gjennom disse får de tilgang til dine opplysninger. Tilgangen til de ulike registrene/systemene er kun gitt ansatte når det er nødvendig for utførselen av arbeidsoppgavene deres. Vi beskytter opplysningene vi har om deg også på andre måter, for eksempel gjennom brannmurer, og ved å kontrollere hvem som har tilgang til bygningene våre.

Noen av personopplysningene politiet har, behandles av aktører utenfor politietaten. Slike eksterne aktører er databehandlere for politiet, dvs. at de behandler opplysningene på vegne av politiet. Ved bruk av databehandlere inngås det databehandleravtaler, som sikrer at dine opplysninger blir behandlet i samsvar med regelverket.

6. Hvem utleverer vi personopplysningene dine til?

Politiet har taushetsplikt og kan bare utlevere
personopplysningene dine hvis det står i loven eller hvis du samtykker til det. Loven pålegger politiet en rekke plikter til å utlevere opplysninger. I tillegg åpner loven for at opplysninger i visse tilfeller kan utleveres for bestemte formål.

Flere offentlige myndigheter har rett til å kreve opplysninger fra politiet, som for eksempel Statens helsetilsyn, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Vi har også en lovbestemt plikt til å utlevere opplysninger til flere offentlige etater av eget tiltak, som for eksempel til barneverntjenesten, kommunen, kriminalomsorgen og offentlige kontrolletater (Toll, Skatt, NAV, tilsynsorganer mv.)

Politiet har i tillegg mulighet til å utlevere opplysninger til andre offentlige organer og private i deres interesse, dersom det er nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte. Vi har også mulighet til å utlevere opplysninger hvis det er nødvendig for utøvelsen av ordenstjenesten og politiets service- og bistandsfunksjon, og for å avverge og forebygge lovbrudd. Politiet har også adgang til å utlevere opplysninger dersom du samtykker. Slik utlevering reguleres av politiregisterlovens bestemmelser. Politiet har i sin forvaltningsvirksomhet lignende utleveringsadgang etter forvaltningsloven.

Politiet har også adgang til å utlevere opplysninger til bruk for forskning når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Politiet har i særlige saker adgang til å utlevere opplysninger til utenlandske myndigheter og internasjonale organisasjoner.

7. Hvor lenge oppbevarer vi personopplysningene dine?

Politiet vil oppbevare personopplysningene dine så lenge de er nødvendige for å løse oppgavene i punkt 1. Det vil variere avhengig av hva formålet med behandlingen er. Opplysninger vil som hovedregel slettes når dette behovet faller bort, med mindre vi har en lovpålagt plikt til å oppbevare dem etter annet regelverk, som arkivloven.

8. Hvem er behandlingsansvarlig?

Å være behandlingsansvarlig innebærer å ha ansvaret for hvordan personopplysningene dine behandles i politiet, og at behandlingen er i tråd med gjeldende regelverk.

Hvem som er behandlingsansvarlig for politiets ulike behandlinger kommer an på hvilket system/register det gjelder.

  • Politidirektoratet v/politidirektøren har et sentralt behandlingsansvar for de nasjonale registrene som benyttes i politiets forvaltningsvirksomhet og for sivile gjøremål, som nevnt i punkt 4. Politidirektoratet er også behandlingsansvarlig for personopplysninger som samles inn ved bruk av www.politiet.no.
  • Kripos v/sjef Kripos er behandlingsansvarlig for 17 av politiets 19 registre som brukes i kriminalbekjempelsen, som nevnt i punkt 4. Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret, DNA-registeret, fingeravtrykksregisteret, fotoregisteret, kriminaletterretningsregisteret, straffesaksregisteret, personidentitet- og politiopplysningsregisteret, saknetregisteret, etterlysningsregisteret, politioperativt register, lydlogg, arrestjournal, opptak av lyd og bilde i politiarrest, grense- og territorialkontrollregisteret, informantregisteret og register for bekymringssamtaler.
  • ØKOKRIM v/sjef ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for hvitvaskingsregisteret, og for behandlinger av opplysninger ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).
  • Politiets utlendingsenhet (PU) v/sjef PU er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister.
  • De enkelte enhetene i politiet ved øverste leder er selv behandlingsansvarlig for sin egen behandling av personopplysninger. Det betyr at de er behandlingsansvarlig for personopplysningene som den enkelte enhet benytter i sin saksbehandling og for lokale registre.

9. Hvilke rettigheter har du?

Dersom politiet behandler personopplysninger om deg, gir loven deg en rekke rettigheter. Hvilke rettigheter du har, vil avhenge av hvilket register og system opplysningene er behandlet i, og til hvilket formål behandlingene utføres.

Hvis opplysningene dine brukes til politimessige, forvaltningsmessige og administrative formål, har du rett til å få vite hvilke personopplysninger vi behandler om deg, og du kan ha rett til å få en kopi av personopplysningene vi har registrert. Hvis du ber om innsyn kan du blant annet få informasjon om:

  • hvor opplysningene er hentet fra
  • til hvilke formål (oppgaver) opplysningene blir brukt
  • om og eventuelt til hvem opplysningene er utlevert
  • retten til å be den behandlingsansvarlige om retting, sletting eller begrensning av behandling av personopplysningene
  • retten til å klage til Datatilsynet

Vi kan i enkelte tilfeller nekte deg innsyn dersom dette er nødvendig og vilkårene for det er oppfylt, for eksempel av hensyn til kriminalitetsbekjempelse eller vern av andre personer.

Du kan lese mer om dine rettigheter på Datatilsynets hjemmeside.

Politiets behandlinger av opplysninger om deg i forbindelse med politimessige formål, i systemer og registre nevnt i punkt 4, gir deg rettigheter etter politiregisterloven og politiregisterforskriften:

Nærmere opplysninger om hvordan du be om innsyn er å finne på følgende side: https://www.politiet.no/kontakt-oss/innsyn-og-postjournal/innsyn-politiets-registre/

Innsyn i straffesaker er nærmere regulert i politiregisterforskriften og straffeprosessloven.

Politiets behandlinger av opplysninger om deg i forbindelse med forvaltningsmessige formål, i systemer og registre nevnt i punkt 4, gir deg rettigheter etter personopplysningsloven. Se punkt 10 for hvem du kan kontakte hvis du ønsker innsyn i registrene.

 

10. Hvem kan du kontakte med spørsmål om personvern i politiet?

Hvem du kan kontakte med spørsmål om personvern i politiet, beror på til hvilket formål politiets behandling av dine opplysninger skjer.

Spørsmål om politiets behandling av opplysninger

Spørsmål om politiets behandling av dine opplysninger som brukes til politimessige formål kan rettes til:

  • Behandlingsansvarlig
  • Til det politidistriktet du bor i, eller
  • Til det politidistriktet der hendelsen skjedde

Kontaktinformasjon finner du her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet

Spørsmål om politiets behandling av dine opplysninger som brukes til forvaltningsmessige formål kan rettes til det politidistriktet du bor i eller til den enheten i politiet der behandlingen av opplysningene dine utføres.

Følgende politidistrikt og særorgan har eget personvernombud:

Alle andre enheter i politiet har et felles personvernombud som er plassert i Politidirektoratet. Felles personvernombud har en kontaktperson i hvert enkelt politidistrikt og særorgan, som du finner kontaktinformasjon til her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet

Kontaktinformasjon til det felles personvernombudet, Olav Kjetil Moe, er politidirektoratet.personvernombud@politiet.no

Spørsmål om politiets behandling av dine opplysninger til sivile gjøremål kan rettes til lensmannskontor/politistasjon/namsfogdkontor, som du finner kontaktinformasjon til her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet