På denne siden kan du lese om hvordan vi behandler personopplysningene dine. Du kan også lese om hvilke rettigheter du har når du er registrert i våre systemer og registre.

Politiet har gjennom loven en rekke plikter i samfunnet. Politiets mål er gjennom «forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet å være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig», jf. politiloven § 1 annet ledd. For å oppfylle målene må politiet samle inn store mengder informasjon. Informasjonen kommer fra de politiet er i kontakt med, og fra flere offentlige registre.

Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som er knyttet til en person, for eksempel navn, bosted, telefonnummer, e-postadresse eller IP-adresse.

Når vi «behandler» personopplysninger, betyr det for eksempel at vi samler inn opplysningene, registrerer dem, setter dem sammen, lagrer dem eller gir dem videre.

1. Hvorfor behandler vi personopplysningene dine, og hva er rettslig grunnlag for behandlingene?

Vi henter inn og bruker personopplysninger for å utføre samfunnsoppgaver politiet har etter politiloven § 2:

  • beskytte personer, eiendommer og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige ordenen og sikkerheten og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer tryggheten i samfunnet

  • forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige ordenen og sikkerheten

  • avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold etter regler gitt i eller av loven

  • yte innbyggerne hjelp og tjenester når de er i fare, etter loven og når det er påkrevd og naturlig

  • gi andre offentlige myndigheter vern og hjelp i deres utøvelse av tjenester når de ber om det, og når dette følger av lov eller det er vanlig

  • samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner med oppgaver som går inn i politiets virkefelt så langt regler gitt i eller av lov ikke er til hinder for dette

  • utføre andre oppgaver som følger av loven eller er vanlige for politiet, det vil si oppgaver som etter loven er lagt til den alminnelige namsmannen

Hvordan politiet behandler opplysninger dine, vil avhenge av hvilke oppgaver politiet skal utføre. Dette avgjør også hvilket regelverk politiet vil bruke. Politiets oppgaveløsning har tre formål:

  • Når opplysningene dine blir brukt til politiformål, betyr det at vi bruker dem til å bekjempe kriminalitet med. Blant annet bruker vi dem til å etterforske og forebygge kriminalitet og til ordenstjeneste og politiets service- og bistandsfunksjon. Politiet kan behandle personopplysninger etter blant annet politiloven, straffeprosessloven og politiregisterloven med tilhørende forskrifter.
  • Når opplysningene dine blir brukt til forvaltningsformål, betyr det at vi bruker dem til for eksempel våpenforvaltning, utlendingsforvaltning og forvaltning av førerkort, politiattester og godkjenninger (eksempelvis vaktselskaper og arrangementer). Politiet gjør også oppgaver som å behandle søknader, erstatningssaker, begjæringer om innsyn og klagesaker. Politiet kan bruke personopplysninger etter blant annet utlendingsloven, statsborgerskapsloven, vaktvirksomhetsloven, våpenloven, passloven, hundeloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven.

    våpenloven, passloven, hundeloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven
  • Når opplysningene dine blir brukt til sivile gjøremål, betyr det at vi bruker dem til namsmannsfunksjonen, for eksempel oppgaver som utleggsforretninger, tvangssalg, gjeldsordning, skiftebehandling, forkynnelse og sekretariatsfunksjon i forliksrådet. Politiet kan behandle personopplysninger etter blant annet domstolloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

I tillegg til de tre formålene over behandler politiet også personopplysninger til administrative formål. For eksempel kan det være opplysninger om arbeidssøkere i politiet og opplysninger om personer som utfører ulike tjenester for politiet. Det kan dreie seg om de som er leverandører eller håndterer fakturaer.

Når vi behandler opplysninger til forvaltningsformål, sivile gjøremål eller administrative formål, kan vi vanligvis bare bruke opplysningene dine til oppgavene vi har hentet dem inn for. Når vi behandler opplysningene dine til politiformål, kan vi derimot bruke opplysningene dine videre. Vi bruker dem både til oppgaven opplysningene er hentet for, til andre oppgaver med politiformål, til politiets oppgaver innen forvaltning og til sivile gjøremål.

2. Hvilke personopplysninger behandler vi?

Politiet bruker personopplysninger for å løse oppgavene nevnt i punkt 1. Hvilke konkrete personopplysninger vi gjør bruk av fra deg, er avhengig av oppgaven vi skal løse.

 Politiet behandler personopplysninger som blant annet:

  • opplysninger om identitet (navn, fødselsdato, kjønn, statsborgerskap mv.)

  • kontaktinformasjon (bostedsadresse, e-postadresse og telefonnummer mv.)

  • relasjoner til andre (ektefelle, samboer, barn, sivilstatus)

  • økonomiske forhold (inntekt, ytelser, formue, gjeld)

Vi behandler kun særlige kategorier av personopplysninger (for eksempel helseopplysninger, opplysninger om etnisk opprinnelse, genetiske og biometriske opplysninger) når dette er strengt nødvendig.

3. Hvor henter vi opplysningene dine fra?

Når politiet behandler opplysningene dine for å utøve oppgavene nevnt i punkt 1, tar vi imot og samler inn opplysninger på forskjellig måter.

Vi samler inn opplysninger du gir oss ved personlig oppmøte eller annen type kontakt. Det kan være informasjon du oppgir via telefon, e-post, brev eller ved bruk av politiet.no. Dette kan skje i forbindelse med anmeldelser, tips, søknad om våpenkort, pass eller gjeldsordning. Det blir ført oversikt over og kontroll med besøkende i politiets lokaler. Det er videoopptak ved flere av lokalene politiet benytter.

Vi kan også hente inn opplysninger om deg fra personer, steder og gjenstander i forbindelse med at vi løser andre oppgaver.

Politiet kan i tillegg hente opplysninger fra andre offentlige etater, for eksempel fra folkeregisteret, Utlendingsdirektoratet, NAV, barnevernet og Skatteetaten. I særlige saker kan politiet også hente opplysninger fra utenlandske myndigheter. For eksempel kan det være gjennom Schengen-samarbeidet og internasjonale organisasjoner.

Politiet kan også søke opp informasjon fra offentlig tilgjengelige kilder, som nettsider og sosiale medier.

Vi samler inn opplysninger om hvordan brukere av politiet.no oppfører seg på nettstedet vårt. Disse opplysningene blir brukt til å forbedre innholdet på nettsiden.

Les mer om hvilke opplysninger vi samler inn, og hva vi bruker de til her.

4. Hvordan behandler vi personopplysningene dine?

Personopplysninger som politiet innhenter om deg, vil i hovedsak bli behandlet i et av politiets systemer og registre.

Vi kan dele politiets registre i kategoriene under:

Politiet har flere nasjonale registre til politiformål. Registrene blir regulert av politiregisterloven og politiregisterforskriften. Blant annet finnes disse registrene:

  • Straffesaksregisteret har opplysninger om mottak av anmeldelser og oppfølging av straffesaker. Registeret gir en oversikt over saksgangen for alle straffesaker og er grunnlag for en rekke statistikker.
  • Reaksjonsregisteret har opplysninger om personer som har fått straff og blitt satt under tiltak som følge av lovbrudd. Det blir registrert opplysninger om personalia, reaksjoner og tiltak. Opplysninger fra registeret er grunnlag for kontroll av vandel etter politiregisterlovens kapittel 7.
  • Personidentitets- og politiopplysningsregisteret har opplysninger om personers identitet og politiopplysninger og skal sikre at politiets behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak. Opplysninger fra registeret er grunnlag for kontroll av vandel etter politiregisterlovens kapittel 7.
  • DNA-registeret er både et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Registeret inneholder opplesninger fra DNA-prøver hentet inn i tråd med straffeprosessloven § 158 og politiregisterloven § 12.
  • Fotoregisteret har foto hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
  • Fingeravtrykkregisteret har fingeravtrykk som er hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
  • Kriminaletterretningsregisteret har opplysninger for å forebygge, avdekke og stanse kriminalitet. Registeret skal også ta vare på den enkeltes sikkerhet.
  • Politioperativt register gir politiets operasjonsledelse en oversikt over hendelser og oppdrag døgnet rundt. Den blir også brukt for å planlegge og gjennomføre den operative polititjenesten i et politidistrikt.
  • Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest gir en oversikt over alle personer i politiarresten etter bestemmelsene i straffeprosessloven, utlendingsloven og politiloven. Formålet med lyd- og bildeopptak i politiets arrest er å ta vare på arrestantens liv og helse.
  • Politiets utlendingsregister blir brukt av politiets utlendingsenhet for å løse deres oppgaver etter utlendingsloven. Registeret løser også oppgaver ved politiets utledningsinternat.

Behandlingen av opplysninger i straffesaker skjer etter bestemmelsene i straffeprosessloven. Politiet håndterer også opplysninger etter Schengen informasjonssystem (SIS-loven), sikkerhetsloven med forskrifter og beskyttelsesinstruksen.

Vi registrerer også opplysninger i nasjonale registre. Informasjonen blir brukt til forvaltningsformål. Behandlingen av opplysningene er regulert av forvaltningsloven og personopplysningsloven. Blant disse registrene finner vi:

  • Det nasjonale våpenregisteret gir oss blant annet bevillingene og våpenkortene til fysiske og juridiske personer. I registeret står også våpeneiere.
  • Passregisteret blir benyttet av politiet i behandlingen av søknader om norske pass. På den måten har vi oversikt over historikk og status på norske pass.

I tillegg til registrene over behandler vi opplysninger i politiets systemer for å saksbehandle. Enhetene i politiet kan også behandle personopplysninger i lokale registre. Vi forutsetter at det skjer i tråd med regelverket.

For opplysninger som blir brukt til politiets sivile gjøremål, benytter politiet et system for å saksbehandle. Bruken er regulert av domstolloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven.

5. Hvem har tilgang til personopplysningene dine og hvordan tar vi vare på opplysningene?

Politiet i Norge består i dag av Politidirektoratet, tolv politidistrikter, Sysselmannen på Svalbard, fem særorgan (Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet og Politihøgskolen) og fire andre underliggende enheter (Politiets fellestjenester, Politiets IKT-tjenester, Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet).

Ansatte i politiet har lovbestemt taushetsplikt. Det betyr at vi har en plikt til å hindre andre i å få adgang eller kjennskap til visse opplysninger. Politiets ansatte bruker ulike systemer for saksbehandling og registre. Gjennom systemene får vi tilgang til opplysningene dine. Tilgangen til de ulike registrene/systemene er kun gitt ansatte når det er nødvendig for å løse arbeidsoppgaver. Vi beskytter opplysningene vi har om deg også på andre måter. For eksempel beskytter vi dem gjennom brannmurer og ved å kontrollere hvem som har tilgang til bygningene våre.

Noen av personopplysningene politiet har, blir behandlet av aktører utenfor politietaten. Slike eksterne aktører er databehandlere for politiet. Det vil si at de behandler opplysningene på vegne av politiet. Ved bruk av eksterne databehandlere blir det inngått avtaler med dem. De skal sikre at opplysningene dine blir behandlet etter regelverket.

6. Hvem gir vi personopplysningene dine til?

Politiet har taushetsplikt. Vi kan bare gi personopplysningene dine videre hvis det står i loven eller du samtykker til det. Loven gir politiet en rekke plikter til å gi opplysninger videre. I tillegg åpner loven for at opplysninger i visse tilfeller kan bli gitt videre til bestemte formål.

Flere offentlige myndigheter har rett til å kreve opplysninger fra politiet. Disse er for eksempel Statens helsetilsyn, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Vi har også etter loven plikt til å gi ut opplysninger til flere offentlige etater uten at de først har bedt om det. Det gjelder for eksempel barneverntjenesten, kommunen, kriminalomsorgen og offentlige kontrolletater (blant dem Tolletaten, Skatteetaten, NAV og tilsynsorganer).

Politiet har i tillegg mulighet til å gi opplysninger til andre offentlige organer og private når det er i deres interesse. Det kan være nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver etter loven. Det kan også hindre at virksomheter blir drevet på uforsvarlig måte. Vi har også muligheten til å gi opplysninger videre hvis det er nødvendig for ordenstjenestens og politiets service- og bistandsfunksjon. Det gjelder også for å hindre og forebygge brudd på loven. Politiet kan også gi opplysninger videre dersom du samtykker. Det blir regulert etter politiregisterlovens bestemmelser. Politiet har i sin forvaltningsvirksomhet lignende adgang til å gi ut personopplysninger etter forvaltningsloven.

Politiet kan også levere ut opplysninger til bruk i forskning. Det gjelder når det er rimelig og ikke er til større ulempe for andre interesser.

Politiet har i særlige saker adgang til å gi opplysninger til utenlandske myndigheter og internasjonale organisasjoner.

7. Hvor lenge lagrer vi personopplysningene dine?

Politiet vil ha personopplysningene dine lagret så lenge de er nødvendige for å løse oppgavene i punkt 1. Det vil variere med hva formålet med behandlingen er. Opplysninger vil som regel bli slettet når behovet faller bort. Det gjelder hvis vi ikke har en plikt til å holde dem lagret, for eksempel etter arkivloven.

8. Hvem har ansvar for behandlingen?

Å være behandlingsansvarlig betyr å ha ansvaret for hvordan personopplysningene dine blir behandlet i politiet. Det betyr også at behandlingen er i tråd med reglene.

Hvem som er behandlingsansvarlig, kommer an på hvilket system eller register det gjelder.

  • Politidirektoratet ved politidirektøren har et sentralt behandlingsansvar for de nasjonale registrene. De nasjonale registrene blir benyttet i politiets forvaltningsvirksomhet og for sivile gjøremål, som nevnt i punkt 4. Politidirektoratet er også behandlingsansvarlig for personopplysninger som blir samlet inn ved bruk av politiet.no.
  • Kripos ved sjefen i Kripos er behandlingsansvarlig for 17 av politiets 19 registre som blir brukt i kampen mot kriminalitet, som nevnt i punkt 4. Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret, DNA-registeret, fingeravtrykksregisteret, fotoregisteret, kriminaletterretningsregisteret, straffesaksregisteret, personidentitet- og politiopplysningsregisteret, saknetregisteret, etterlysningsregisteret, politioperativt register, lydlogg, arrestjournal, opptak av lyd og bilde i politiarrest, grense- og territorialkontrollregisteret, informantregisteret og register for bekymringssamtaler.
  • ØKOKRIM ved sjefen i ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for hvitvaskingsregisteret og behandling av opplysninger ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).
  • Politiets utlendingsenhet (PU) ved sjefen i PU er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister.
  • Enhetene i politiet ved øverste leder er selv behandlingsansvarlig for egen behandling av personopplysninger. Det betyr at de er behandlingsansvarlig for personopplysningene som de bruker i sin saksbehandling og i lokale registre.

9. Hvilke rettigheter har du?

Dersom politiet behandler personopplysninger om deg, gir loven deg en rekke rettigheter. Hvilke rettigheter du har, avhenger av hvilket register og system opplysningene er behandlet i. Det avhenger også av formålet ved behandlingene.

Hvis opplysningene dine blir brukt til politi-, forvaltnings- eller administrative formål, har du rett til å vite hvilke personopplysninger det gjelder. Du kan ha rett til å få en kopi av personopplysningene vi har registrert. Hvis du ber om innsyn, kan du blant annet få informasjon om

  • og til hvem opplysningene er levert ut
  • hvor opplysningene er hentet fra
  • til hvilke formål eller oppgaver opplysningene blir brukt
  • retten til å be den behandlingsansvarlige om å rette, slette eller begrense behandling av personopplysningene dine
  • retten til å klage til Datatilsynet

Vi kan i enkelte tilfeller nekte deg innsyn dersom det er nødvendig. Vilkårene for å nekte innsyn kan være oppfylt, for eksempel kan hensynet være kampen mot kriminalitet eller vern av andre personer.

Du kan lese mer om dine rettigheter på Datatilsynets hjemmeside.

Politiets behandlinger av opplysninger om deg når vi jobber med politiformål, er nevnt i systemer og registre i punkt 4. De gir deg rettigheter etter politiregisterloven og politiregisterforskriften:

Informasjon om hvordan du ber om innsyn finner du her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/innsyn-og-postjournal/innsyn-politiets-registre/

Innsyn i straffesaker er regulert i politiregisterforskriften og straffeprosessloven.

Politiets behandlinger av opplysninger om deg når vi jobber med forvaltningsformål, er nevnt i systemer og registre i punkt 4. De gir deg rettigheter etter personopplysningsloven. Se punkt 10 for hvem du kontakter for innsyn i registrene.

 

10. Hvem kontakter du med spørsmål om personvern i politiet?

Hvem du kontakter med spørsmål om personvern i politiet, kommer an på formålet for politiets behandling av opplysningene dine.

Spør oss om politiets behandling av personopplysninger

Spørsmål om politiets behandling av opplysningene dine til politiformål kan du rette til:

  • Behandlingsansvarlig
  • politidistriktet du bor i, eller
  • politidistriktet der hendelsen skjedde

Kontaktinformasjonen finner du her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet

Spørsmål om politiets behandling av opplysningene dine til forvaltningsformål kan du rette til politidistriktet du bor i. Du kan også stille spørsmål til den enheten i politiet som behandler opplysningene dine.

Disse politidistriktene og særorganene har personvernombud:

 

Alle andre enheter i politiet har et felles personvernombud i Politidirektoratet. Dette personvernombudet har en kontaktperson i hvert enkelt politidistrikt og særorgan. Du finner kontaktinformasjonen her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet

Kontaktinformasjon til det felles personvernombudet, Olav Kjetil Moe, er politidirektoratet.personvernombud@politiet.no

Spørsmål om politiets behandling av opplysningene dine til sivile gjøremål kan du rette til lensmannskontor/politistasjon/namsfogdkontor. Du finner kontaktinformasjon her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet