Innbyggerundersøkelsen

Undersøkelsen vil fra 2022 og fremover gjennomføres digitalt i stedet for telefonintervjuer, og og vil nå omtrent 25 000 personer mot omtrent 8 000 tidligere.

Innbyggerundersøkelsen i 2022 består av seks deler:

• Tillit til politiet og samfunnet
• Politiets tilgjengelighet og tilstedeværelse
• Egen trygghetsfølelse i nærmiljøet
• Trygghet og møte med politiet på internett
• Opplevd kriminalitet
• Kontakt med politiet

Vi trenger flere svar fra innbyggerne i hvert politidistrikt

For at innbyggerundersøkelsen skal være et godt kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling av politiet er vi avhengig av at resultatene holder et høyt presisjonsnivå. Tidligere har det blitt gjennomført telefonintervjuer, som medfører en betydelig antallsbegrensning og dermed relativt stor usikkerhet, særlig når det brytes ned på politidistrikts- og kommunenivå. Tidligere har vi hatt omtrent 300-600 intervjuer per politidistrikt. Med årets reviderte undersøkelse har alle politidistrikt minst 1 000 innbyggere som har svart. Dette vil føre til en betydelig styrking av undersøkelsen gjennom at resultatene blir sikrere når vi spør langt flere, særlig når vi bryter ned tallene for hvert politidistrikt eller kommunenivå.

For at politiet skal jobbe kunnskapsbasert, må vi søke ny kunnskap

Innbyggerundersøkelsen er et sentralt kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling av politiet. Undersøkelsen har kun undergått mindre endringer siste årene. Det er viktig at politiet får en god oversikt over innbyggernes inntrykk av politiet og opplevd trygghet, samt få et godt bilde av innbyggernes behov og preferanser. For å dekke behovene for undersøkelsen er det nødvendig å stille flere oppfølgingsspørsmål innen ulike temaer. Utfordringen er at undersøkelsen allerede var lang. Vi har i år derfor kuttet ned på antall temaer og fjernet mindre relevante spørsmål.

I årets undersøkelse har vi spurt personer som har vært i kontakt med ulike deler av politiet, om deres egen opplevelse. Tidligere har vi spurt om det generelle inntrykket av politiets virksomhet. Endringene fører til at vi får mer detaljrik kunnskap om personer som faktisk vært i kontakt med politiet. Denne kunnskapen kan igjen brukes til å identifisere områder politiet kan jobbe videre med. Vi har også inkludert fritekstsvar på sentrale områder som tillit og trygghet.

Målgruppen for undersøkelsen er befolkningen i Norge, 18 år eller eldre. Utvalget er tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Det er gjort en stratifisering etter befolkningsstørrelsen i hvert politidistrikt for å sikre et tilstrekkelig analysegrunnlag i de lavest befolkede distriktene. Kantar Public har gjennomført undersøkelsen på vegne av Politidirektoratet.

Datainnsamlingen er gjennomført i perioden 23. november 2022 – 2. januar 2023. Det er gjennomført én purring i den aktuelle perioden. Totalt 139 400 personer mottok en invitasjon til undersøkelsen og 27 619 svarte. Dette gir en responsrate på 20 %.

Sammenlignet med tidligere undersøkelser, er det en økning av yngre aldersgrupper som har valgt å delta enn ved tidligere undersøkelser. Dette er ønskelig for å sikre bedre representasjon av blant annet yngre som vi ikke har hørt fra tidligere.

Tall fra tidligere år kan ikke sammenlignes direkte med årets undersøkelse

Det er gjort store endringer i flere ledd av undersøkelsen. Her er noen eksempler:

• Utvalgssammensetningen er endret (tidligere: Norsk Gallups befolkningsdatabase, nå: Folkeregisteret),
• Innsamling av svar (tidligere: telefonintervjuer, nå: digital utsendelse),
• Forenkling av spørsmål i spørreskjemaet
• Nye moduler i spørreskjemaet (som for eksempel møte med eller stoppet av politiet, til opplevelser med politiets forvaltningstjenester, og en ny del om digital trygghet, og spørsmål knyttet til sosial bakgrunn)

Basert på de betydelige endringene i datainnsamling og utvalgets sammensetning mener Kantar Public at årets undersøkelse bør anses som et nullpunkt. Vi vil derfor gjøre sammenligninger over tid fra neste år (2023). 

Ny kunnskap og bedre representativitet

Det er av sentral interesse å opparbeide kunnskap om ulike gruppers opplevelser, syn og inntrykk av politiets virksomhet. Nå har vi et godt kunnskapsgrunnlag som kan si noe om hvordan ulike personer opplever sitt møte med politiet i ulike sammenhenger. Dette gir indikasjoner på hvilke deler av forvaltningen eller politiet hvor innbyggerne opplever å bli sett (eller ikke), om det er ulike deler av befolkningen som har ulike opplevelser enn andre. Svarene kan gi oss en viktig pekepinn på hvordan vi kan forbedre våre tjenester og møte innbyggerne.