Last ned rapporter

Om statistikken

Tallene er hentet ut fra politiets register over straffesaker, Strasak. Statistikken viser kriminalitet som er anmeldt. Den viser også hvordan politiet behandler straffesaker.

Statistikken over anmeldelser viser kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette blir gjerne omtalt som mørketall.

Kunnskap om mørketall og kriminalitet er ikke et tema i Strasak-rapportene.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) lager offisiell statistikk over kriminalitet. SSBs statistikk er også basert på politiets register. SSB foretar en omfattende kvalitetssikring av datagrunnlaget som kan medføre ulikheter mellom de tall som politiet henter fra Strasak og SSB sine tall.

En ny straffelov kom 1. oktober 2015. Siden 1902 har loven delt lovbrudd inn i to kategorier: forbrytelser og forseelser. Denne måten å dele inn på gjelder ikke lenger. Den er erstattet med lovbrudd.

Det betyr at du ikke direkte kan sammenligne statistikk fra 1. oktober 2015 og tiden fremover med statistikk fra tiden før samme dato.

Hvordan måles saksbehandlingstid

Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i politiets saksbehandlingssystem og i det sentrale straffesaksregister (Strasak), til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Påtaleavgjørelsen innebærer at saken avgjøres med såkalt positiv påtaleavgjørelse, hvis det er tilstrekkelig bevis for skyld, eller at saken henlegges.

For mange av sakene med positiv påtaleavgjørelse vil det ta ytterligere tid før sakene er endelig avsluttet, f.eks. om saken skal behandles i domstolen. Tiden etter påtaleavgjørelsen tas ikke med i saksbehandlingstiden som ligger til grunn for saksbehandlingsfristen.

Hva regnes som oppklart

Det at en sak regnes som oppklart vil si at saken har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller er avgjort med en av de ulike henleggelseskodene som i Strasak teller som oppklart.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er summen av saksbehandlingstid for alle saker i utvalget sett i forhold til antall saker i utvalget, i en bestemt periode.

Det er mulig å regne ut gjennomsnittlig saksbehandlingstid på andre utvalg. Forskjeller i tall kan blant annet komme av

  • at man tar med ulike statistikkgrupper, eventuelt de nye statistikkgruppene etter ny straffelov.
  • at man tar med alle saker, også de med oppklaringskoder som regnes som ikke oppklart og de oppklaringskodene som trekkes ut før oppklaringsprosent beregnes.
  • at det kun er tatt med de sakene med positive påtaleavgjørelser, og ikke alle saker som er oppklart.
  • at perioden de påtaleavgjorte sakene er hentet fra er forskjellig.

Hva er restanser

Når det gjelder politiets straffesaksbehandling er restanser definert som ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder. For beregning av restanser må det tas utgangspunkt i et bestemt tidspunkt da status for restansene endrer seg.

Det er viktig for politiet å ha oversikt over sine restanser. Rapporter over restansene kan tas ut i ulike tidsintervaller. Alle politidistrikt har mulighet til å ta ut sine restanser i ulike tidsintervall.

Se også Voldtekt og seksuelle overgrep — statistikk for mer om statistikk og saksbehandlingstider for voldtektssaker.