Rettssikkerheten starter på åstedet og i avhør: Kan kunstig intelligens styrke den?
Publisert av Oslo politidistriktSist oppdatert .
Norsk politi ved AI4Interviews var i begynnelsen av mars invitert for å bidra på seminaret «Investigative Interviewing - A paradigm shift for Europe and towards accountability for Ukraine» i Europarådet i Strasbourg. AI4Interviews demonstrerte hvordan KI kan styrke rettssikkerheten.
Temaet for seminaret, som samlet samlet etterforskere, jurister og eksperter fra flere land, var hvordan moderne avhørsmetoder og ny teknologi kan bidra til bedre rettssikkerhet, både i Europa og i land som etterforsker krigsforbrytelser under krig.Begrepet investigative interviewing viser til politiavhør gjennomført etter Méndez-prinsippene, en internasjonal standard for avhør basert på den norske KREATIV-modellen og den britiske PEACE-metoden. Metoden legger vekt på å innhente informasjon og teste hypoteser systematisk, fremfor å presse frem tilståelser.Les mer: Mendez principlesSeminaret var arrangert av Norges faste delegasjon til Europarådet i samarbeid med Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.Fra venstre: Eva Pastrana, Den europeiske komité for kriminalitetsproblemer, Mykola Gnatovskyy, dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen, Valentyn Skuratovskyy, nestleder ved Ukrainas faste delegasjon, Vebjørn Heines, ambassadør Norges delagasjon til Europarådet, Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og Norges representant i Europarådets torturkomité og Lousia Børresen, ambassadesekretær Norges delegasjon.En rettferdig rettssak begynner i avhørsrommetDen ukrainske delegasjonen var tydelig på hvor avgjørende gode avhørsmetoder er for fremtidig rettferdighet.
En rettferdig rettssak begynner ikke i retten. Den begynner i avhørsrommet, sa Denis Lysenko, nestleder i avdelingen for krigsforbrytelser ved Ukrainas riksadvokatembete.
Ukraina etterforsker krigsforbrytelser i et omfang verden knapt har sett siden andre verdenskrig. Over 230 000 krigsforbrytelser er registrert så langt, og millioner av mennesker er berørt som ofre, vitner eller etterlatte.
Det jeg deler i dag er ikke en teori under ideelle forhold. Det er erfaring fra daglig praksis under krig, sa Lysenko. Hver beslutning får konsekvenser, både for enkeltpersoner og for fremtidig ansvarlighet.
Bevis samles allerede nå med tanke på fremtidige rettsprosesser, blant annet i samarbeid med Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Ukrainerne var opptatte av om kunstig intelligens kan hjelpe dem i arbeidet.Fra menneskerettigheter til praktisk politiarbeidEn av dem som har arbeidet lengst med utviklingen av moderne avhørsmetoder, er Gisle Kvanvig, prosjektleder internasjonal avdeling ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitet i Oslo.I mer enn femten år har han samarbeidet med politi og etterforskningsmiljøer internasjonalt for å utvikle metoder for avhør basert på forskning og menneskerettigheter.
Standarden handler rett og slett om hva man skal gjøre i et avhør – og hva formålet med avhøret er, sier Kvanvig.
I midten, Gisle Kvanvig fra Norsk Senter for menneskerettigheter ved Universitet i Oslo. Historisk har mange politiavhør hatt som mål å få frem en tilståelse. Moderne avhørsmetoder bygger i stedet på en etterforskningsmodell der hypoteser testes systematisk.
Formålet er å samle informasjon og bevis. Det handler ikke om å presse frem en tilståelse.
Arbeidet som startet som et samarbeid mellom forskningsmiljøer og politi i Norge, har i dag utviklet seg til et internasjonalt nettverk av opplæring og standarder i mer enn 50 land.– Vi er her for å minne Europarådet om at de både skal forvalte standarden og videreutvikle den, sier Kvanvig. Han er også opptatt av hvordan politiet kan bruke ny teknologi i arbeidet sitt.- AI4Interviews er interessant fordi det bygger på den samme etterforskningsmodellen som politiet allerede bruker med hypoteser og systematisk testing. Teknologien blir dermed ikke en erstatning for etterforskeren, men et støtteverktøy som strukturerer arbeidet.Les mer: Fra moralpreken til praktisk endring: Å ivareta menneskerettigheter i politiavhørAI4Interviews: Teknologi i rettssikkerhetens tjenesteEtter seminaret viste AI4Interviewsteamet hvordan kunstig intelligens kan støtte etterforskning fra åstedet og helt frem til rettssalen.Teknologien kan bidra til:
bedre dokumentasjon i «the golden hour», de første kritiske timene i en etterforskning
mer presis og sporbar dokumentasjon av bevis
støtte til hypotesetesting for å motvirke forutinntatthet
etterforskningsverktøy der rettssikkerhetsprinsipper er bygget inn i systemet
Kriminaltekniker Kjeld Hendrik Helland-Hansen fra Vest politidistrikt demonstrerte også praktisk bruk av AI-verktøy på et konstruert åsted. Deltakerne kunne følge hvordan tale ble transkribert i sanntid og strukturert til rapporter.
Teknologien gir oss en ny måte å jobbe på. Denne teknologien har utviklet seg gjennom tre år i prosjektet AI4Interviews, og alt bygger på metodikken for investigative interviewing, sa Helland-Hansen.
Kriminaltekniker i Vest politidistrikt, Kjeld Hendrik Helland Hansen demonstrerte hvordan kunstig intelligens kan bidra til bedre dokumentasjon på åsted. Teknologi må alltid tjene menneskerettighetenePolitiinspektør Asbjørn Rachlew, og medlem av Europarådets torturforebyggingskomité (CPT), understreket at teknologi må utvikles med menneskerettighetene som kompass.
Jeg tror ikke menneskerettighetene blir bedre eller dårligere av maskiner alene. Det er kombinasjonen, sier han.
Rachlew har arbeidet med utviklingen av forskningsbaserte avhørsmetoder siden slutten av 1990-tallet.
Det er utrolig inspirerende å se at det vi startet i Oslo politidistrikt rundt 1999–2000, har utviklet seg til globale standarder, sier han.
Forskningen bak metodene viser at respekt og dialog gir mer informasjon enn konfronterende teknikker.
Etterforskere som følger forskningsbaserte prinsipper og behandler mennesker med respekt, får mer informasjon, også fra mistenkte terrorister, sier Rachlew.
Han viser blant annet til forskning fra University of Liverpool, ledet av professor Lawrence Allison. Forskerne har analysert 2000 timer med britiske avhør av terrormistenkte. Etterforskere som følger forskningsbaserte prinsipper og behandler mennesker med respekt, får mer informasjon. Han mener også AI kan bidra til å styrke etterforskningen ved å støtte systematisk hypotesetesting.– AI kan hjelpe oss å se flere mulige forklaringer og sørge for at de faktisk blir testet. Det styrker både åpenhet og objektivitet.Les mer: Når respekt gir bedre informasjon: Hvordan norsk avhørsforskning endret politiets praksis Et paradigmeskifte i etterforskningDiskusjonene i Strasbourg peker mot et bredere skifte i politiarbeid internasjonalt:
hypoteser fremfor tilståelser
dokumentasjon fremfor press
teknologi som støtte, ikke erstatning
Erfaringene viser at menneskerettigheter og effektiv etterforskning ikke står i motsetning til hverandre.Når avhør dokumenteres bedre, hypoteser testes mer systematisk og beviskjeden sikres digitalt, styrkes både rettssikkerheten og kvaliteten på etterforskningen.En utvikling som startet i forskningsprosjekter i Norge for over tjue år siden, diskuteres nå i Europas viktigste institusjoner – og i arbeidet med å dokumentere krigsforbrytelser midt i en pågående krig.Deltakerne var interesserte i å prøve det stemmestyrte kameraet. f.v. fagsjef innovasjon Xander Radpey og prosjektleder i AI4Interviews Bente Skattør demonstrer hvordan de stemmestyrte kameraene virker. Kriminaltekniker i Vest politidistrikt, Oddvar Moldestad, demonstrerte det stemmestyrte kameraet. Representanter fra AI4Interviews og Norsk senter for menneskerettigheter i Europarådet.
