Ankomstfasen - asylsøkeres møte med politiet

Når PU registrerer en asylsøker søker vi på personen opp mot nasjonale og internasjonale databaser som for eksempel NORVIS og Schengen Information Systems (SIS) for å kontrollere om personen har oppholdstillatelse i et annet europeisk land, eller om det er andre land enn Norge som har ansvaret for å behandle vedkommendes asylsøknad.

Vi registrerer fingeravtrykk av personene, innhenter personalia, tar foto av dem og utsteder asylsøkerbevis.

I tillegg foretar vi en registreringssamtale med asylsøkerne. Asylsøkere plikter å medvirke til å opplyse sin egen sak best mulig. Formålet med registreringssamtalen er å innhente informasjon om identiteten til asylsøkerne, samt gjøre undersøkelser av om personen kan utgjøre en samfunnssikkerhetsrisiko.

Informasjonen herfra blir delt med Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør om asylsøkeren blir innvilget beskyttelse, eller en annen oppholdstillatelse.

Som en del av registreringsarbeidet kan politiet gjøre undersøkelser av elektroniske lagringsenheter som mobiltelefon, minnepenn eller fotoapparat, tilhørende asylsøkere. Asylsøkeren blir informert om hvor vidt undersøkelsen krever at politiet ønsker å beholde gjenstanden for en periode, eller om man får den tilbake i løpet samme dag.

Politiet registrerer asylsøkere fordi vi har tilgang til metoder og databaser som i mange saker gjør det mulig å avdekke opplysninger som er viktige for utfallet av en asylsøknad i Norge.

Siden en del av de som søker beskyttelse (asyl) ikke har pass eller andre gyldige ID-dokumenter, bidrar PUs undersøkelser til å styrke eller svekke troverdigheten til asylsøkeren. I flere tilfeller bidrar den også til å sannsynliggjøre eller verifisere at den identiteten som asylsøkeren oppgir er korrekt.

Rett identitet er nødvendig for å tvangsreturnere de som får avslag og ikke forlater landet på egen hånd. Det er også avgjørende å vite rett identitet for de som oppholder seg i landet. For politiet dreier dette seg blant annet om vårt arbeid med å ivareta samfunnssikkerheten.

For norske myndigheter for øvrig er rett identitet nødvendig blant annet med tanke på ulike tillatelser, tjenester og velferdsytelser.

Søknader om beskyttelse (asyl) i Norge skal fremsettes for politiet "uten ugrunnet opphold" etter at man har kommet til landet. Dette skal som hovedregel skje til politiet på grensen ved innreise til Norge. Alle som ikke har meldt seg ved grensepassering, men ønsker å søke beskyttelse (asyl) skal fra november 2020 møte ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune i Viken.

For personer som melder seg som asylsøkere andre steder i landet kan politiet ved behov organisere transport fra politidistriktet til Nasjonalt ankomstsenter, men erfaringene våre etter at ankomstsenteret åpnet er at asylsøkere greier å finne frem til senteret. Adressen til Nasjonalt ankomstsenter er Mosseveien 58, 1640 Råde.

De fleste er ferdig med registreringssamtale innen to dager, men i noen saker kan det ta lenger tid. Utlendingsmyndighetenes overordnede mål for ankomstsenteret er at 7 av 10 saker er ferdig saksbehandlet av UDI innen 21 dager.

Så snart registreringssamtalen med politiet er gjennomført begynner saksbehandlere i PU og UDI med vurdering av videre saksbehandling. Dette kan innebære både ytterligere undersøkelser og intervjuer.

Selv om målet er at 7 av 10 asylsøkere skal motta svar på søknaden sin fra UDI innen 21 dager, er det ikke alle saker som kan utredes grundig nok på så kort tid. I slike tilfeller vil saksbehandlere i UDI i Oslo fortsette saksbehandlingen, mens asylsøkeren blir tildelt plass på et transitt- eller asylmottak et annet sted i landet. Det samme gjelder dersom en asylsøker får avslag på søknaden, men får tillatelse til å bli i Norge mens Utlendingsnemnda behandler klagen.

De høye ankomstene av asylsøkere høsten/vinteren 2015 oversteg kapasiteten til lokalene våre på Tøyen, og viste at PU og UDI kunne ha samarbeidet tettere for å sikre en god og effektiv asylsaksbehandling.

I etterkant av dette ble prosjektet Politiet og Utlendingsforvaltningen i Mottaks- og Ankomstfasen (PUMA) etablert med hovedmål om å anbefale en effektiv og sikker ankomstfase, styrke etatenes evne til å håndtere svingninger i ankomstene og å skape effektive kontaktpunkter med asylsøkerne.

Sommeren 2017 leverte prosjektet sine anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet, hvor ett av alternativene var å videreutvikle ankomstsenteret i Råde. Regjeringen besluttet i statsbudsjettet for 2018 å samle den innledende asylsaksbehandlingen i Norge på ankomstsenteret i Råde.

Målsetningen er at Nasjonalt ankomstsenter skal ivareta hensynet til en fleksibel, effektiv og sikker ankomstfase, som ivaretar svingninger i ankomsttallene og behovet for innkvartering i den innledende fasen. Ankomstsenteret skal således utnytte samfunnets ressurser bedre ved å behandle asylsøknader raskere og i større grad treffe riktige vedtak. Men særlig gir senteret en økt beredskap ved eventuelle masseankomster.

Nye asylsøkere blir sikkerhetsvisitert som på en flyplass, og vurdert opp mot de til enhver tid gjeldende smittevernstiltak. Alle som skal i karantene gjennomfører denne i starten av oppholdet. De som ikke har avlagt obligatorisk covid-test på grensen og omfattes av dette regelverket blir testet.

Medbragt bagasje og klær blir frosset ned i 48 timer for å sikre at skadedyr ikke blir med videre. Alle som skal bo på senteret får utlevert klær og toalettsaker som de kan benytte i denne perioden.

Etter å ha mottatt informasjon om asylprosessen og gitt grunnleggende informasjon om seg selv, gjennomfører PU en innledende registrering med foto og fingeravtrykk. I løpet av de første to dagene gjennomfører PU en registreringssamtale.

Asylsøkerne blir også innkalt til en samtale med Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) for grundig informasjon om det norske asylsystemet.

I løpet av de tre første dagene gjennomfører Sykehuset Østfold Kalnes obligatoriske tuberkuloseundersøkelser, som de utfører i sine egne lokaler med både røntgen og laboratorium på ankomstsenteret. Kommunehelsetjenesten i Råde har også en egen filial på senteret, som følger opp smittevern, vaksinering, oppfølging av tuberkulosesvar, gravide og andre aktuelle grupper.

Det er innført omfattende tiltak ved Nasjonalt ankomstsenter for å forebygge og stanse smitte. Kommuneoverlegen i Råde har utarbeidet en overordnet smittevernplan for hele senteret, og hver aktør har i tillegg mer detaljerte planer.

Dette innebærer blant annet kartlegging, testing, karantene og isolasjon, og oppdateres fortløpende som de nasjonale og lokale tiltakene oppdateres.

Nei, asylsøkere har ingen plikt å bo på ankomstsenteret. For utlendinger i Norge som bor på en privatadresse og allerede har en annen type oppholdstillatelse, men som melder seg for å søke om beskyttelse (asyl), anbefaler vi å kontakte PU på forhånd på telefon 22 34 24 00 for å avtale tidspunkt.

Man kan da få bo på ankomstsenteret mens man blir asylregistrert og eventuelt har intervju med UDI, men man har ikke har krav på å bli bosatt etterpå i en annen kommune enn der man allerede er bosatt.

Hvis man oppholder seg på privat bopel et annet sted i landet, bør man være forberedt på at det tar lenger tid å gjennomføre nødvendige undersøkelser og intervjuer for en raskest mulig saksbehandling. Særlig nå under pandemien vil dette være merkbart. Vi oppfordrer derfor også de som skal bo privat videre til å bo på ankomstsenteret den første tiden.

Ankomstsenteret i Råde ble på kort varsel tatt i bruk i oktober 2015 i forbindelse med de svært høye ankomstene av asylsøkere til Norge, siden kapasiteten PU hadde på Tøyen ikke var tilstrekkelig. PU har siden den tid hatt tjenestepersoner ved ankomstsenteret som har registrert enkelte asylsøkere, men Tøyen var fortsatt hovedoppmøtested for asylsøkere frem til november 2020.

Nå gjennomføres asylregistrering av alle asylsøkere på ankomstsenteret, også av enslige mindreårige og andre grupper som tidligere alltid ble registrert på Tøyen. I tillegg er det flyttet saksbehandlere fra både PU og UDI fra Oslo til ankomstsenteret i Råde. Dette sørger blant annet for raskere saksbehandling enn tidligere, ved at både søkeren og flere aktører i utlendingsforvaltningen er samlet på samme sted i ankomstfasen.

PU har om lag 60 ansatte ved ankomstsenteret. Ankomstsenteret var tidligere kjent som Ankomstsenter Østfold, men byttet i 2020 navn til Nasjonalt ankomstsenter.

Det er UDI som står for driften av ankomstsenteret. I tillegg til personell fra UDI og PU, har senteret også egne filialer av Sykehuset Østfold Kalnes som gjennomfører lovpålagte tuberkuloseundersøkelser, og kommunehelsetjenesten i Råde som følger opp øvrige helsetjenester.

I perioden før Nasjonalt ankomstsenter åpnet november 2020 var det betydelige ombygginger av lokalet for å tilpasse bygningen til den nye asylprosessen. Dette innebærer blant annet utbygging av kontorlokaler, venteceller, politivakt og intervjurom.

Det er ikke bygget egen innkvartering for enslige mindreårige asylsøkere på senteret, og disse bor per februar 2021 fortsatt i botilbud tilpasset ulike aldersgrupper, i regi av henholdsvis Bufetat og UDI. Øvrige søkere innkvarteres på senteret.