Hva er datakrimininalitet?

  • Datainnbrudd er et innbrudd i et datasystem. Angriperen skaffer seg tilgang til informasjon som er beskyttet. Dette kan vedkommende for eksempel gjøre ved å misbruke passord eller utnytte hull i sikkerheten.
  • Løsepengevirus er en type skadelig programvare. Den låser eller krypterer hele eller deler av innholdet på datamaskinen. Målet er å få brukeren til å betale løsepenger til angriperen. Angriperen krever ofte at man betaler med bitcoin. Det er et digitalt betalingsmiddel som kun blir brukt på internett.
  • Tjenestenektangrep (DDoS) er et elektronisk angrep på internett. Målet er å hindre at brukeren av en tjeneste får tilgang. Angriperen kan blokkere ressurser hos tjenesten. Vedkommende kan også blokkere ressurser på et eller flere av systemene på vei til tjenesten. Angriperen kan for eksempel sende mange forespørsler eller data mot en nettside. Dette gjør at tjenesten stopper opp.

Les om andre typer svindel på Økokrim sine nettsider – for eksempel CEO-bedrageri, fakturabedrageri og datingsvindel.

Les våre råd for å unngå nettsvindel som skjer via SMS, e-post, nettsider og lignende.

Det er viktig å anmelde all datakriminalitet til ditt lokale politi. Politiet vil vurdere om vi skal etterforske saken. Datakriminalitet er vanskelig å etterforske og kan bli henlagt raskt. Det er likevel viktig å registrere sakene med all dokumentasjon som kan bety noe for sakene.

  • Hver enkelt sak kan bli del av en større etterforskning i fremtiden – i Norge eller i utlandet.
  • Til sammen gir sakene viktig informasjon som kan være med på å stoppe den kriminelle aktiviteten.

Internett og datateknologi spiller en viktig rolle i nesten all kriminalitet. Internett og IKT-systemer påvirker kriminaliteten og hvordan den utvikler seg. Det ser vi i valg av åsted eller verktøy for forbrytelsen. Det kan også synes på hva som blir kilder til bevis.

Teknologi som åsted for forbrytelsen

Noen straffbare handlinger retter seg mot selve teknologien, infrastrukturen eller internettbruken til en person eller en organisasjon. Datainnbrudd, skadeverk og tjenestenektangrep er eksempler på dette. I datakriminalitet blir teknologien åsted for forbrytelsen.

Teknologi som verktøy for de kriminelle

Enkelte straffbare handlinger blir begått ved hjelp av internett og datasystemer. Eksempler på dette er å selge narkotika, å dele overgrepsmateriale og å true og mobbe på internett.

Teknologi som kilde til bevis

I noen tilfeller blir ikke internett eller IKT-systemer brukt til lovbruddet. Men elektroniske spor kan oppklare saken. Det gjelder for eksempel når vi etterforsker vold og tyveri. Da må politiet ofte lete etter bevis og spor på nettet. Slike bevis kan være kommunikasjon mellom kriminelle i sosiale medier. Et annet eksempel er loggen over søk på nettet. Den kan vise hvordan en drapsmann har planlagt et drap.

Meld fra om datakriminalitet:

Ønsker du å anmelde lovbruddet? Meld fra til lokalt politi. Skjemaet under kan brukes som en veiledning før du møter hos politiet.

Finn nærmeste politi

Velg sted for å se kontaktinformasjon og åpningstider

Din posisjon
  1. Din posisjon
1 Resultatene er klare. Bruk piltastene eller sveip for å gå opp og ned.

Veiledningsskjema

Legg ved dokumentasjon

Det er viktig å legge ved all dokumentasjon som kan bety noe for saken. Dette kan for eksempel være logger, e-poster og bilder. Lever veiledningsskjemaet og dokumentasjonen til ditt lokale politi når du skal anmelde.

Slik kan du unngå datakriminalitet

Det absolutt viktigste rådet er ikke å åpne ukjente vedlegg i e-poster. Hvis du får et vedlegg i en e-post, stopp og tenk deg om. Les e-posten en gang til. Er e-posten skrevet på dårlig norsk? Har avsenderen en grunn til å sende deg et vedlegg? Aldri åpne vedlegget for å se hva dette handler om, ofte kan det være nok for at ondsinnet programvare blir installert på datamaskinen.

Politiet registrerer at mange får tilsendt e-poster som fremstår som om de kommer fra Posten, DHL eller Skatteetaten. Innholdet varierer, men e-posten har ofte lite informasjon og ber deg åpne vedlegget for å få vite mer. Avsenderne av en slike e-poster etterligner seriøse firmaer for å lure deg til å åpne vedlegget.

Du kan også bli lurt ved at du får tilsendt en e-post der du blir bedt om å trykke på en lenke. Det kan for eksempel fremstå som en e-post fra banken din, som forteller at du er nødt til å bytte passord. Hvis du trykker på lenken og oppgir passordet ditt, gir du passordet til den kriminelle personen som sendte ut den falske e-posten. Du vil aldri få en slik e-post uten å ha bedt om det fra banken.

Hvis du er usikker på en e-post eller et vedlegg, er det tryggeste å la den ligge. Ingen skade skjer om du ikke åpner vedlegget eller ikke trykker på lenken. En annen mulighet er å kontakte selskapet eller personen som fremstår som avsenderen, og høre om e-posten faktisk kommer fra dem.

www.phishingquiz.withgoogle.com kan du teste hvor flink du er til å gjenkjenne om e-posten du har mottatt er ekte eller falsk. Google har vært med på å lage testen. Testen er vanskelig og viser hvor utspekulerte de kriminelle kan være.

Mange har opplevd å bli oppringt av en person som sier de ringer fra Microsoft eller et annet stort firma. Personen vil ofte fortelle deg at du har problemer med datamaskinen din, og vil hjelpe deg. Alt han eller hun trenger for å hjelpe deg, er passordet ditt og at du gir vedkommende tilgang til datamaskinen din. Dette er 10 av 10 ganger svindel – en person som ønsker å stjele informasjon fra datamaskinen din. Ingen seriøse firma vil noensinne be om passordet ditt, eller be om å få tilgang til datamaskinen din.

Ser innloggingen til nettbanken din annerledes ut enn vanlig? Får du en feilmelding, og et varsel som ber deg om å vente i noen minutter før du kan forsøke å logge inn igjen? Da blir du trolig forsøkt lurt. Ikke skriv inn passordet eller kode igjen. Ring banken din for å undersøke hva som skjer, og om du har blitt lurt inn på en annen side som forsøker å stjele brukernavnet og passordet ditt. Ikke vent med å ringe, minutter kan være avgjørende.

Lag gode passord og ha forskjellige passord på viktige sider. Unike passord på alle sider er nesten umulig å huske. Nettvett.no har laget en veiledning for hvordan du lager sterke passord som du husker: www.nettvett.no/passord

  • Ha en oppdatert datamaskin. Oppdater operativsystemet ditt, vanligvis Windows, macOS, iOS eller Android.
  • Ha oppdatert anti-virus. Det finnes mange gode, gratis anti-virusprogrammer som kan lastes ned. Hør også med jobben din om de har det tilgjengelig for de ansatte.
  • Ha sikkerhetskopi av filer du ikke ønsker å miste, f.eks. bilder og viktige dokumenter. Lagre en kopi av dem i en skytjeneste, eller på en ekstern harddisk.

Vær forsiktig med å koble deg på gratis nettverk (Wi-Fi)uten passord i offentligheten, som for eksempel på flyplasser eller kaféer. Det er lett å sette opp et falskt nettverk. Personen som styrer det kan loggføre nettsidene du besøker, innholdet i e-poster eller meldinger du sender, og informasjon om mobilen eller datamaskinen din.

Du bør unngå å logge deg på nettsteder og tjenester som krever passord eller personlige opplysninger når du er tilkoblet et offentlig, trådløst nettverk. Vær særlig forsiktig hvis du har dårlig passorddisiplin og bruker det samme passordet flere steder. Det kan gi svindleren tilgang på informasjonen din.

Det er sikrere å bruke mobildata/4G enn å bruke offentlige, trådløse nett som vi ikke vet noe om.

Har du fått en e-post hvor innholdet virker for godt til å være sant? Det er det. Du får aldri penger gratis. Du har ikke vunnet i lotteriet du aldri har spilt på. Jobbtilbud som lover deg høy lønn for lite jobb, er også et forsøk på å unytte deg, selv om det fremstår som veldig troverdig.

Har du mottatt en e-post som sier at den har video av deg mens du besøker et nettsted med voksent innhold? E-posten krever betaling i bitcoin for ikke å sende ut videoen til din familie og venner. Det kan også være lagt med et passord du har brukt tidligere, og det kan til og med se ut som personen har sendt e-posten fra din egen e-postadresse. Alt dette er lureri, og e-posten er sendt ut til hundretusener av tilfeldige mennesker. Dette er en spam som du trygt kan ignorere.

Lette du etter informasjon om: