Slik gjør du det

1. Sjekk om du har gyldig tvangsgrunnlag
   • Du må ha et skriftlig løfte fra skyldneren om å betale penger. Dette kaller vi et gjeldsbrev. Gjeldsbrevet må oppgi antall kroner vedkommende skylder deg. Skyldneren er personen som skylder deg penger.
   • Skyldnerens plikt til å betale kravet må være ubetinget. Det vil si at kravet ikke kan være avhengig av at skyldneren for eksempel leverer en vare eller yter en tjeneste. Det betyr at en kjøpekontrakt ikke kan være et gjeldsbrev.
   • Gjeldsbrevet må være skrevet under av skyldneren. Elektronisk underskrift blir kun godtatt når gjeldsbrevet er avgitt til en virksomhet som har rett til å drive med finansiering.
     
     I gjeldsbrevet må det stå at kravet kan bli drevet inn uten søksmål. Dette kalles en inndrivelsesklausul.
     
     
   • For gjeldsbrev som er inngått etter 18. april 2017, gjelder klausulen også for inndrivelseskostnader, og renter av disse kostnadene. Disse kravene kan drives inn uten søksmål selv om de ikke er oppgitt i gjeldsbrevet.
   • For gjeldsbrev som er inngått før 18. april 2017, må det være oppgitt i gjeldsbrevet at også disse kravene kan bli drevet inn uten søksmål.
2. Send varsel til skyldneren
   • Du må sende varsel til skyldneren om at du vil tvangsfullbyrde kravet.
   • Du kan tidligst sende varselet den dagen fristen for å betale kravet går ut.
   • Du kan tidligst sende utlegsbegjæringen 14 dager etter at du har sendt varselet til skyldneren.
3. Fyll ut skjema

   Fyll ut skjema for utleggsbegjæring med:

   • ditt (saksøker) og skyldnerens (saksøktes) navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer.
   • hvis noen fører saken for deg eller skyldneren, for eksempel en advokat, skal du føre vedkommende opp som prosessfullmektige.
   • opplysninger om tvangsgrunnlaget du har.
   • beløpet du krever av skyldneren. Dette gjelder i tillegg for eksempel krav på rentene, inndrivelseskostnader og sakskostnader. Namsmannen kan ike tvangsfullbyrde et større beløp enn det som kommer frem av kravet ditt. Les mer om kostnadene under.
   • begjæringen må være signert av deg eller prosessfullmektige.
4. Vedlegg til begjæringen

   Legg ved følgende dokumenter til utleggsbegjæringen:

   • kopi av tvangsgrunnlaget.
   • hvis det har gått mer enn et år siden fristen i tvangsgrunnlaget, må du legge ved kopi av varselet til skyldneren om at du vil tvangsfullbyrde kravet.
   • hvis det er nødvendig, legger du ved dokumentasjon på at kravet ditt ikke er foreldet.
   • eventuell dokumentasjon på tidligere avholdte utleggsforretninger dersom dette er aktuelt.
   • hvis skyldneren har innrømmet sitt ansvar for kravet, legger du ved dokumentasjon på det.
   • dersom du krever at skyldneren dekker erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader, må du dokumentere kostnadene.
5. Send begjæringen til namsmannen
   • Send utleggsbegjæringen til namsmannen der skyldneren bor.
   • Be om opplysninger fra Folkeregisteret dersom du ikke vet hvor skyldneren bor.
   • Hvis skyldneren har ukjent bo- eller oppholdssted i Norge eller utlandet, kan du sende begjæringen til namsmannen der skyldneren bodde eller oppholdt seg sist.
   • I noen tilfeller kan du sende utleggsbegjæringen til namsmannen i det distriktet hvor skyldneren har eiendeler. Da kan det bli tatt pant i disse eiendelene.

   Finn kontaktinformasjonen til namsmannen.

6. Behandling hos namsmannen
   1. Namsmannen vurderer om utleggsbegjæringen er gyldig.
   2. Hvis kravet er gyldig, sender namsmannen en kopi av utleggsbegjæringen til skyldneren. Skyldneren blir samtidig varslet om når kravet blir behandlet hos namsmannen. Behandlingen kaller vi en utleggsforretning.
   3. Namsmannen oppfordrer skyldneren til å opplyse om forhold som kan ha betydning for saken. Namsmannen ber også om at skyldneren opplyser om sine eiendeler.
   4. Skyldneren kan komme med innvendinger mot kravet eller andre sider av utleggsforretningen. Namsmannen vurderer innvendingene.
   5. Når datoen for utleggsforretningen er kommet, vurderer namsmannen de opplysningene som er lagt frem. Namsmannen avgjør til slutt om beløpet skal bli trukket fra inntekten til den saksøkte, om saksøktes eiendeler skal bli tatt i pant, eller om saken skal avsluttes med "intet til utlegg". Selv om saken avsluttes med "intet til utlegg" abrytes fristen for når kravet blir foreldet. Kravet blir gitt en ny foreldelsesfrist på 10 år.