Hvis du ikke har gyldig opphold i Norge, må du forlate landet. Dersom du ikke reiser hjem på egen hånd, vil politiet uttransportere deg med tvang. I noen sammehenger kan du søke om assistert retur.

Tvangsretur betyr at du blir sendt til det landet du er statsborger av eller har lovlig opphold i.

Du må selv betale utgiftene hvis politiet må uttransportere deg. Har du ikke penger til transporten, betaler norske myndigheter for deg. Dette beløpet plikter du å betale tilbake.

Hvis du ikke betaler tilbake, kan du bli bortvist dersom du senere ønsker å reise tilbake til Norge. Hvis du velger å bli i Norge ulovlig kan du bli pågrepet og sendt ut av landet når som helst. Du vil ikke få vite når pågripelsen vil skje.

Hvis du søkte asyl (beskyttelse) da du kom til Norge, får du tilbake pass eller andre dokumenter du leverte fra deg ved ankomst til Norge, senest ved ankomst til hjemland.

Hvis dokumentene er levert til myndighetene i hjemlandet ditt i forbindelse med tvangsretur, kan det være du må kontakte myndighetene for å få dokumentene tilbake.

Dublin-avtalen er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Som asylsøker vil søknaden din om asyl, kun bli behandlet i ett av Dublin-landene. Landene som er med i samarbeidet kalles for Dublin-land. Avtalen bestemmer hvilket av Dublin-landene som har ansvaret for å behandle søknaden din om asyl.

Hovedregelen er at din søknad om asyl skal behandles av det første landet du kom til. Hvis du har søkt om beskyttelse i et annet Dublin-land, skal du sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden, eller som har ansvar for å behandle søknaden din.

Hvis du har fått dublinvedtak om overføring til annet land, blir du uttransportert av politiet til det landet som er ansvarlig for å behandle søknaden din. Landet du skal til blir alltid varslet før du returneres, og reisen dit må organiseres av politiet.

Les mer om hvilke søkere som behandles etter Dublin-avtalen (udi.no).

Bortvisning betyr at en person blir nektet å reise inn i Norge eller får beskjed av norske myndigheter om å forlate Norge.

Personer som blir bortvist har ikke innreiseforbud etter uttransportering, men opparbeider seg gjeld i forbindelse med uttransporteringen som kan danne grunnlag for utvisning.

Utvisning innebærer at du får et vedtak fra UDI som sier at du er utvist fra Norge for ett eller flere år, eller varig. Da får du et innreiseforbud og kan ikke komme tilbake til Norge før innreiseforbudet har gått ut.

Forbudet vil ofte gjelde for hele Schengen-området. Brudd på innreiseforbudet er straffbart.

Assistert retur er en ordning der du som trekker eller får avslag på søknaden din om beskyttelse (asyl) i Norge får økonomisk støtte til å reise hjem og etablere deg på nytt i hjemlandet.

Assistert retur er en mulighet for å unngå å bli sittende i Norge uten lovlig opphold med en risiko for å bli tvangsreturnert av politiet og bli utvist fra Schengenområdet. Se mer informasjon om assistert retur på UDIs nettsider.

Du kan søke om assistert retur hos UDI.

Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet avgjør i samarbeid med International Organization for Migration (IOM) om søknaden din blir godkjent.

Norge har returavtaler med 30 land, men uttransporterer til over hundre ulike land i løpet av et år.

Norge trenger ikke en returavtale (tilbaketakelsesavtale) for å returnere personer til deres hjemland, men en returavtale kan forenkle og effektivisere uttransporteringer til noen land.

Det er Utenriksdepartementet som er ansvarlig for å forhandle frem returavtaler.