Innbyggerundersøkelsen: Tillit – vår viktigste kapital
Politiets innbyggerundersøkelse for 2023 viser at tilliten til politiet er stabil og ligger fortsatt på et høyt nivå. 72 prosent av innbyggerne har ganske eller svært høy tillit til norsk politi. Det er det samme resultatet som i 2022.
Resultatene fra innbyggerundersøkelsen er et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av politiet. Undersøkelsen i 2022 gjennomgikk en større endring både i metode og utvalg og regnes som en nullpunktsmåling. Resultatene fra 2023 kan dermed sammenlignes med resultatene fra 2022.
Hovedrapport fra politiets innbyggerundersøkelse 2023
- Tillit er selve grunnplanken som må være der for at politiet skal kunne løse samfunnsoppdraget. Den må ikke minst være til stede for at innbyggerne skal ta kontakt med oss dersom de eller noen de kjenner blir utsatt for en straffbar handling. Jeg er derfor takknemlig for at resultatene viser at innbyggerne fortsatt har høy tillit til oss, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
Hovedfunn:
Tillit og inntrykk av politiet
- Undersøkelsen viser at tilliten til politiet er stabilt høy. 72 prosent av innbyggerne har ganske eller svært høy tillit til politiet. Det er samme nivå som for 2022.
- På spørsmål om hvilket inntrykk innbyggere har av politiet ser vi en signifikant økning i andelen som sier politiet behandler alle rettferdig, upartisk og med respekt uavhengig av hvem de er, og at politiet forklarer sine avgjørelser og handlinger.
Trygghet
- I årets undersøkelse ser vi nedgang i andelen som oppgir at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt. I forhold til 2022 er det en nedgang på 4 prosentpoeng blant dem som oppgir at de føler seg trygge i sentrum av egen kommune på kveldstid.
- Det er imidlertid store forskjeller med hensyn til sentralitet: 85 prosent av innbyggerne i de minst sentrale kommunene føler seg svært, eller ganske trygge på kveldstid, mens det er kun 59 prosent i de mest sentrale kommunene som opplever det samme.
- Når vi analyserer fritekstsvarene og ser på begrunnelsen for hvorfor innbyggerne føler seg utrygge, er det kriminalitet som er den største årsaken. Begrunnelsen er kriminalitet de selv eller bekjente har blitt utsatt for, eller de har hørt om i mediene.
Bekymring for kriminelle hendelser
- Det som bekymrer flest innbyggere er risikoen for å bli utsatt for identitetstyveri, tyveri på offentlig sted og skremmende eller plagsom atferd.
- Det er store variasjoner knyttet til hvor bekymret befolkningen er for at ulike hendelser kan ramme dem ved bruk av digitale tjenester. Svindel eller bedrageri og identitetstyveri er de to hendelsene befolkningen er mest bekymret for.
Kontakt med politiet ved negative hendelser
- Som for 2022 viser undersøkelsen at innbyggerne har ulike oppfatninger av hvorvidt de opplever at de ble tatt på alvor i kontakten med politiet ved en hendelse.
- Andelen er lavest blant de som har opplevd uønsket deling av bilder/videoer (39 prosent), utpressing (43 prosent) og seksuelle overgrep/krenkelser (43 prosent). 47 prosent av de som har blitt utsatt for voldtekt, mener de ble tatt på alvor.
- Det er en langt større andel i år av de som har opplevd vold/mishandling, som mener at politiet tok dem på alvor sammenlignet med 2022 (14 prosentpoengs økning). Likevel er det en høy andel som mener de ikke har blitt tatt på alvor, nemlig 25 prosent. Det er verdt å merke seg at utvalget er lavt når det gjelder denne kategorien.
En analyse Politidirektoratet har gjort , viser at det er en sterk sammenheng mellom negativ opplevelse i møte med politiet og lavere tillit. Tilsvarende sammenheng er det mellom positiv opplevelse og høyere tillit.
- Det bekymrer meg at det er en relativt lav andel av de som tar kontakt i forbindelse med seksuelle overgrep/krenkelser og voldtekt som mener at de ble tatt på alvor av politiet. Derfor har vi satt i gang et arbeid for å undersøke nærmere hva dette skyldes. I arbeidet skal vi også vurdere konkrete tiltak for å møte denne utviklingen. Kan det være noe med måten henleggelser blir kommunisert på? Eller er det andre ting? spør politidirektøren.
En viktig måleindikator for politiet er å se om innbyggerne mener politiet opptrer på en respektfull, rettferdig og upartisk måte. Årets undersøkelse viser at det er flere enn i fjor som mener at politiet behandler alle rettferdig og med respekt, og forklarer sine avgjørelser når de blir spurt.
- Dette har vært et satsingsområde i politiet gjennom de senere årene, blant annet gjennom oppfølging av tiltak i politiets handlingsplan for mangfold, dialog og tillit og gjennomføring av opplæringen "Rettferdig politi" i politidistriktene, sier Bjørnland.
Politidistriktene er nå i gang med å se på hva innbyggerne i deres distrikt er opptatt av, helt ned på lokalt nivå. Slik vil de kunne sette i gang tiltak basert på innsikten undersøkelsen gir.