Her er tre forhold som gjør barn og unge sårbare:

Mange barn og unge har andre grenser for hva de gjør på nett, enn hva de ville gjort i den virkelige verden. De føler seg mer anonyme. Det gjør det lettere å snakke om gode og vonde følelser. For eksempel om seksualitet. I tillegg er det mange som vil bli anerkjent og få oppmerksomhet fra andre. Dette gjør barn og unge sårbare for mennesker som ønsker å utnytte dem.

For barn og unge stiller verden på internett på mange måter likt med den virkelige verden. Internett og mobiltelefoner er en del av barn og unges hverdag. Venner på nettet kan være like gode venner som «virkelige» venner. Barna blir fortalt at de ikke skal gi personlige opplysninger til personer man ikke kjenner. Dette rådet er vanskelig å følge når barnet kanskje har sin beste venn på nettet.

Det kan også virke som tiden går raskere på internett enn andre steder. Personer man har møtt, kan virke som svært gode venner etter kort tid. Det er derfor viktig å tenke seg nøye om:

  • Har du kun truffet personen på nett, hvordan vet du hvem det er?
  • Hvis du har sett profilen til personen på nett, hvordan vet du at opplysningene stemmer?
  • Det er enkelt å lage falske profiler. En som utgir seg for å være en gutt eller jente på 14 år, kan like gjerne være en voksen mann.

Internett gjør det enkelt for noen som ønsker å lure og manipulere barn. Vedkommende kan for eksempel opptre med flere identiteter. Ved å opptre i flere roller er det lett å sette barnet i en sårbar situasjon.

Politiet har etterforsket saker hvor barnet ikke kan forklare hva som har skjedd. I disse sakene ser vi ofte at gjerningspersonen har flere identiteter. Personen kan for eksempel få informasjon i en av rollene. I en annen rolle kan vedkommende bruke den samme informasjonen til å overtale barnet til å vise seg frem naken foran webkamera. Deretter kan opptak av filmen bli brukt til å true barnet til taushet og til gjøre flere seksuelle aktiviteter foran kamera. Det barnet tror er flere uavhengige personer, trekker i samme retning. Da kan det være vanskelig å si nei.

  • Vær klar over at én person enkelt kan gi seg ut for å være forskjellige mennesker. Det kan være mennesker av begge kjønn og i alle aldre.
  • Blokkér og avslutt kontakten med personer du er usikker på.
  • Du kan også rapportere uønsket innhold til nettjenesten det gjelder, der det er mulig.

Gjerningspersonen bruker alle kilder for å hente informasjon om barnet. Barnet kan for eksempel fortelle om skole og hvilke andre steder på nettet det har profiler. Det kan også fortelle om online-spill og i hvilke virtuelle verdener det bruker tiden sin på. Gjerningspersonen kan lett oppsøke disse stedene under andre identiteter. Deretter kan vedkommende fortsette å bearbeide barnet til å bli med på det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep.

Det som gjør barn sårbare, er summen av all informasjonen som ligger på nettet. Det er altså ikke bare det som blir sagt i en enkelt samtale. Til sammen fører dette til at overgripere lett kan lure og bli venner med barnet. Barnet føler at det er en person som bryr seg. Barnet kan lett komme i en situasjon der det føler at det skylder «vennen» noe. 

  • Lag en e-post som ikke inneholder eget navn og tenk på hva som skrives i profilen din.
  • Har du lagt ut telefonnummeret ditt? Da er det enkelt for andre å finne opplysninger om deg og hvor du bor.
  • Har du laget en egen hjemmeside og lagt ut informasjon? Sjekk hva andre venner som lenker til din side, skriver om deg.

Slik kan du beskytte deg

  • Ikke del passord eller personlig informasjon.
  • Bruk personverninnstillingene. Velg hvor synlig du vil være.
  • Tenk på at det du deler og legger ut kan bli liggende på nett i lang tid. Vær spesielt varsom når det gjelder seksualiserte bilder og videoer.
  • Hvis du skal møte noen du bare kjenner fra nettet, bør du ikke gjøre dette alene eller uten at foreldre er informert.
  • Si nei dersom noen ber deg om å gjøre noe du ikke vil eller er ukomfortabel med.
  • Vær varsom når noen du ikke kjenner vil ha deg over på en privat chat.
  • Vær på vakt dersom noen ber deg om å holde kontakten mellom dere hemmelig.
  • Ikke bli med på video-chat med noen som sier de har et «ødelagt webkamera».

Er du blitt utsatt for utpressing? Da er dette politiets råd:

  • Ikke betal noe. Ikke del flere bilder eller videoer.
  • Ikke forsøk å håndtere dette alene. Få hjelp av famile, venner, lærere eller andre du stoler på.
  • Ta vare på kommunikasjon med den kriminelle. Ikke slett noe.
  • Slutt å kommunisere med utpresserne.
  • Gå til politiet. Du skal bli tatt alvorlig og få hjelp.

Det hjelper å snakke med noen

Det er viktig at barn og voksne er åpne og snakker sammen om god og trygg internettbruk. Unge som har kontaktet politiet, forteller at de ikke har sagt fra til noen om det ubehagelige de har opplevd på internett. De tror de voksne ikke vil skjønne situasjonen og vil nekte dem å bruke internett.

Foreldre bør snakke med barna om nettbruk. De bør vite hvilke sosiale medier barna er på. De bør følge med på hva barna gjør på internett. Det er viktig å snakke på forhånd om vanskelige ting som kan skje. Snakk med barna hva dere kan gjøre hvis det skulle skje.

Hva kan foreldrene gjøre for å føle seg trygge på at deres barn ikke lar seg lure av personer med seksuell interesse for barn? Det finnes ingen måte å være hundre prosent trygg. Her er noen råd som vil gjøre det vanskeligere for mulige overgripere.

  1. Lær barna å være trygge på nett. Barna bør være godt informert. De bør vite hva de må være på vakt mot.
  2. Lær barna å si ifra. Barna må vite at de kan og må snakke med sine foreldre eller foresatte hvis de føler seg utrygge eller bekymret på grunn av noe som har skjedd på nett.
  3. Du må vite hvor barna er på nettet: Hvilke nettjenester bruker barna dine til å snakke med andre? Sett klare grenser for hvilke nettjenester barna får bruke.
  4. Snakk med barna om hvem de har kontakt med på nettet. Få barnet til å forstå at selv om de har blitt kjent med noen på nettet, betyr det ikke at de vet hvem det er.
  5. Hold personlig informasjon privat. Barn må vite at de ikke skal gi ut personlige opplysninger til andre enn personer de kjenner. Slike opplysninger er for eksempel navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer og navnet på skolen.
  6. Barn må vite konsekvensen av å dele bilder eller filmer med andre. Bilder og filmer kan bli spredt videre og bli liggende på nett i lang tid.
  7. Barnet bør ikke møte noen de bare kjenner fra nettet alene eller uten at foreldre er informert. Personen er ikke alltid slik barnet tror.
  8. Personer med en seksuell interesse for barn tar ofte kontakt i åpne chatterom. Deretter forsøker de å få barna over på privat chat der de kan kommunisere én-til-én. Snakk med barna om risikoen ved å bli med over på privat chat, f.eks. på Snapchat, Skype, Omegle og Instagram.
  9. Tips politiet. Ofte er seksuallovbrytere på nett i kontakt med mange barn og får holde på lenge. Politiet er avhengig av informasjon for å kunne stoppe overgriperen.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er lov og ikke lov på nett. Lover og regler som gjelder for nettbruk, kan være vanskelige å forstå. Her er noe som er viktig å tenke på: