Profilen til et lite barn med lyst hår og rød genser
Se etter røde varselflagg. Det er de aller minste barna som blir utsatt for den alvorligste volden.

Dette ser du etter hos små barn:

De vanligste skadene ved mishandling og vold mot barn, skyldes stump vold. Det vil si at barnet enten blir slått, sparket, kløpet eller grepet, slengt eller ristet. Dette kan gi skader som blåmerker, bløtdelsskader, brudd og indre blødninger. Kraftig risting kan føre til shaken baby syndrome.

Alvorlig og dødelig mishandling rammer oftest spedbarn. Det dreier seg ofte om vold mot hodet. Har et barn under ett år en alvorlig skade, er det mest sannsynlig at volden er påført av andre.

Vold mot små barn skjer ofte i affekt. Det vil si at utøveren av volden handler under sterke følelser. Det kan skje når en omsorgsperson av forskjellige grunner ikke klarer å håndtere at barnet gråter eller er urolig. Vedkommende utsetter barnet for vold. Ofte vet ikke utøveren om de alvorlige skadene volden fører til. Vold og mishandling kan også bli brukt for å oppdra barnet.

Det er ikke lov å bruke hverken fysisk eller psykisk vold som straff i Norge.

Barn kan få skader som blåmerker, arr, sår og kuler.

Naturlige steder å få skader: panne, bakhodet, albuer, halebenet, knær og skinnleggen. Dette er ikke naturlig for de minste barna som ikke kan bevege seg.

Unaturlig steder å få skader: baksiden av kroppen (sete og rygg), underarmen, håndflater, mage, underliv, låret og innsiden av lårene, øre og nese.

Vær spesielt oppmerksom på blåmerker hos barn under 6 måneder. De vil oftest ikke få blåmerker av seg selv. Har de blåmerker, har noen mest sannsynlig utsatt dem for vold.

Det viktigste er at vi tør å tenke tanken om at dette kan skje. Jo yngre barnet er, desto viktigere er det. Alvorlig fysisk mishandling rammer langt oftere de minste barna.

Det er ikke noe enkelt svar på når vi bør reagere. Hvert enkelt tilfelle må bli vurdert hver for seg. Det er gjerne flere opplysninger som spiller inn i vurderingen.

Arbeider du med barn? Da må du tørre å tenke tanken om at barn kan bli utsatt for vold. Vær nysgjerrig. Still spørsmål til foreldre og foresatte. Helsepersonell, barnevern, skole eller barnehage – de er der for barnas beste.

Her er noen av tegnene som gjør det viktig å reagere:

  • Barnet drar ofte til legen for undersøkelse.
  • Barnet blir ofte lagt inn på sykehuset.
  • Barnet har flere gamle skader. Dette kan for eksempel være bruddskader.
  • Barnet har flere sår og blåmerker som det ikke finnes noen forklaring på.
  • Ting skjer når kun én person er til stede.
  • Omsorgspersoner forklarer seg rotete og ulikt om hvordan skaden skjedde.
  • Barnet endrer og tilpasser etter hvert historien om hva som har skjedd. Dette kan også omsorgspersonen gjøre.
  • Forklaringen til foreldrene stemmer ikke med skaden.
  • Omsorgspersoner unngår deg. De vil ikke snakke om det som har skjedd.
  • Barnet holder seg alene.
  • Barnets tannstatus er dårlig. Dette er et av de første tegnene på omsorgssvikt.
  • Barnet har ofte hodepine eller vondt i magen.
  • Spedbarnet vokser ikke.
  • Et «friskt» spedbarn er kraftløst eller i ferd med å dø uten at det finnes noen forklaring.
  • Det går lang tid før lege blir varslet eller noen ringer nødnummeret.
  • Omsorgspersonene er ikke nok bekymret.

Er du i kontakt med barn og unge? Se etter tegn på vold og mishandling. Dette må alle bli flinkere til.

Å stoppe vold opphever taushetsplikten

Alle har et ansvar for å stoppe vold i nære relasjoner. Å stoppe vold opphever taushetsplikten. Det er svært skadelig for barn å være i hjem hvor vold blir begått. 

Se avvergingsplikt og meldeplikt ved vold og overgrep.

Hvis du får vite gjennom jobben at barn eller ungdom er vitne til vold, eller du mistenker at barn eller ungdom blir utsatt for vold og trusler, har du plikt til å melde fra. Du kan også ringe politiet eller barnevernet for råd og veiledning.

Å identifisere utsatte barn og unge så tidlig som mulig er viktig. Da øker sjansen for å gi tilpasset hjelp og snu en negativ utvikling før problemene får satt seg.

Det er laget en nasjonal faglig retningslinje for ledere og ansatte i kommunen, som skal styrke kompetansen til å identifisere utsatte barn og unge så tidlig som mulig.

Du kan lese Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge på helsedirektoratet.no.

Mange barn og unge opplever at mor, far, søsken eller de selv blir utsatt for vold. Det er ikke lov til å slå eller true barn eller voksne.

Å oppleve vold som barn er svært skadelig. Vold i familien kan føre til varige skader hos barn. Ved å fortelle om situasjonen kan du stoppe volden. Barnet og familien får hjelp.

Ring politiet og meld fra om din bekymring hvis du mistenker at noen blir utsatt for vold i familien eller i en nær relasjon. Du kan velge å ikke oppgi hvem du er.

Finn nærmeste politi

Skriv inn postnummer for å se kontaktinformasjon og åpningstider

Skriv postnummer eller klikk for din posisjon
  1. Skriv postnummer eller klikk for din posisjon
1 Resultatene er klare. Bruk piltastene eller sveip for å gå opp og ned.

Her er flere som kan hjelpe:

Hvis du er bekymret for et barn, kan du melde fra til barnevernet i kommunen. Du kan melde anonymt til barnevernet, de har plikt til å undersøke saken.

Alarmtelefonen for barn og unge er en nødtelefon for barn og unge som opplever akutte og vanskelige situasjoner. Barna og de unge kan ringe når de opplever vold i hjemmet. De kan også ringe hvis de er utsatt for overgrep eller er redd for å bli tvangsgiftet.