En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.
Ytringen kan også fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen. Dette kan skje på grunn av en persons etniske opprinnelse, for eksempel hudfarge eller språk. En annen grunn kan være en persons religion eller livssyn. En tredje grunn er seksuell orientering. En fjerde grunn er nedsatt funksjonsevne. Disse fire gruppene har rett på vern etter straffeloven § 185.

I tillegg ønsker politiet tips om diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noen på bakgrunn av en persons kjønn, alder, yrke, politiske sympatier, interesser, tilhørighet, yrke, bosted eller sosial status.

Disse gruppene vernes ikke av straffeloven § 185, men kan knyttes til andre straffebud i straffeloven. Et eksempel er § 266 hensynsløs atferd.

Ser du at noen blir utsatt for dette? Da kan du tipse oss. Er dette noe som skjer med deg? Da anbefaler vi at du tar kontakt med lokalt politi. Du kan også anmelde forholdet hos dem.

Hvilket rettslig grunnlag har du?

Diskriminerende og hatefulle ytringer reguleres overordnet av ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven § 100.

Flere norske lover setter grenser for ytringsfriheten. Eksempler på dette er straffeloven, arbeidsmiljøloven og diskrimineringslovgivningen.

Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Vi kan derfor ikke beskrive dem generelt her.

Tipsmottaket er bemannet døgnet rundt og tipsene håndteres av Kripos.

Haster det? Ring politiets nødtelefon 112. Ønsker du å anmelde et konkret straffbart forhold? Du må du kontakte ditt lokale politi.