Stadig flere svindles på nett – taper millionbeløp

Det har vært en markant økning i investeringsbedragerier på nett. I 2025 etablerte Øst politidistrikt en egen cyberkrimgruppe for å styrke innsatsen mot denne typen kriminalitet. I løpet av det siste året har gruppen håndtert rundt 50 saker, som utgjør et beløp på over 30 millioner kroner.

  • Publisert i dag kl. 10.31
  • Av: Øst politidistrikt
  • Nyhet

I tillegg til etterforskning, er en viktig del av arbeidet til cyberkrimgruppa å følge opp tips og henvendelser fra innbyggerne.

– Vi har i flere tilfeller kommet i kontakt med personer som allerede er involvert i det de tror er legitime investeringer, og som har planlagt å overføre betydelige summer. Her opplever vi ofte at det er vanskelig å nå gjennom til ofrene fordi de på dette tidspunktet er så manipulert av svindlerne at de ikke innser at de blir svindlet. Det er viktig å få frem at dersom politiet kontakter deg, er det en god grunn til det, sier politiadvokat ved cyberkrimgruppen i Øst politidistrikt, Tord Nyland Karlsen.

Slik foregår svindelen

Fornærmede kommer oftest i kontakt med svindlere gjennom annonser på sosiale medier eller andre nettsider. Annonsene lover høy og rask avkastning, gjerne knyttet til investeringer i kryptovaluta.

Deretter flyttes dialogen over til private chattetjenester som WhatsApp eller Telegram. Her bygger bedragerne gradvis tillit gjennom «grooming», personlig tone og deling av bilder som fremstår som ekte, men som i virkeligheten er oppdiktede identiteter og AI-genererte bilder. Fornærmede loves høy avkastning dersom de investerer.

–  Svindlerne jobber systematisk over tid for å vinne tillit. De utnytter psykologi, teknologi og metoder som minner mer om sosial manipulering enn tradisjonell kriminalitet, sier Karlsen.

Når ofrene viser interesse, instrueres de til å laste ned ulike «investeringsplattformer» eller apper. De blir i mange tilfeller bedt om å installere fjernstyringsprogrammer som AnyDesk. Dette gir svindlerne full kontroll over fornærmedes PC, som igjen fører til at offeret mister oversikt over transaksjonene som gjennomføres.

– Når fornærmede installerer fjernstyringsprogrammer som AnyDesk og gir svindlerne tilgang, overlater de i praksis kontrollen over enheten. Det gjør at ofrene mister oversikten uten å forstå hva som faktisk har skjedd før det er for sent, forklarer Karlsen.

De påståtte investeringsplattformene er som regel falske, og viser kunstig høye verdier for å motivere til ytterligere innbetalinger. Over tid overfører fornærmede i mange tilfeller svært store beløp, i enkelte saker flere millioner kroner.

Kommunikasjonen foregår som regel på engelsk, men politiet ser også eksempler på svindlere som bruker andre språk, blant annet svensk.

Tilbud om å «hjelpe andre» kan være hvitvasking

I enkelte saker ser politiet at fornærmede får tilbud om å «hjelpe andre» med å investere via den samme plattformen. Dette skjer ved at de mottar penger fra andre ofre og sender dem videre etter instruks fra svindlerne. Slik aktivitet bidrar til å skjule pengestrømmene, vanskeliggjør etterforskningen og kan være straffbar som hvitvasking. Politiet understreker at man aldri skal motta eller videreformidle penger på vegne av ukjente aktører.

Når offeret ønsker å ta ut gevinsten

Når fornærmede etter en periode ber om å få utbetalt «gevinsten» de ser på plattformen, endrer tonen seg. Svindlerne dikter opp betaling av avgifter og falske skattekrav for å «frigjøre» midlene. Dette er en del av modus – hensikten er å presse ut de siste resterende midlene når investeringsviljen begynner å svekkes.

I denne fasen er mange ofre desperate etter å få tilbake pengene sine, og flere betaler disse avgiftene, som bare resulterer i nye krav. Til slutt, når svindlerne skjønner at offeret ikke kan betale mer, brytes all kontakt. Kontoer og profiler slettes.

Bankenes rolle – en viktig varsellampe

Politiet ser at bankene i mange tilfeller stopper mistenkelige overføringer og tar kontakt med kundene. Svindlerne instruerer deretter fornærmede om hva de skal si til banken for å få gjennomført transaksjonene.

- Dersom banken kontakter deg om en overføring, er dette et av de tydeligste tegnene på at du kan være i ferd med å bli svindlet, sier Karlsen.

Han legger til at bank eller politi aldri vil be deg oppgi BankID eller innloggingsinformasjon.

Hvem rammes?

Investeringsbedragerier rammer personer i alle aldre, men politiet ser en klar overvekt av eldre fornærmede. De er attraktive mål fordi de ofte har betydelige midler og lavere digital kompetanse. Enkle undersøkelser, som Google-søk på investeringsplattformens navn, kan i mange tilfeller avdekke at det dreier seg om svindel.

– Vi møter mange som føler skam, skyld og fortvilelse. Det er viktig å understreke at dette er profesjonelle bedragerier som rammer helt vanlige mennesker, sier Karlsen.

Vanskelig å identifisere gjerningspersonene og å få pengene tilbake

Svindlerne opererer som regel fra utlandet og er bevisste på å skjule både identitet og spor. Sporing av både personer og penger er krevende. I tillegg går det i de fleste saker lang tid før offeret anmelder forholdet, noe som reduserer muligheten til å stoppe eller spore transaksjonene.

I mange saker foreligger det heller ikke grunnlag for reklamasjon mot banken, ettersom fornærmede selv har godkjent overføringene til tross for flere advarsler. Dette fører dessverre til at midlene ofte er tapt.

– Det viktigste man kan gjøre for å unngå å bli svindlet, er å være kritisk. Hvis noe virker for godt til å være sant, særlig innen investering, så er det som regel nettopp det, sier Karlsen.

Han oppfordrer innbyggerne til å ta kontakt med politiet ved mistanke om svindelforsøk, selv om de ikke har blitt svindlet.

– Tips fra publikum gir oss enda bedre innsikt i gjerningspersonenes fremgangsmåte og styrker arbeidet med å forebygge denne typen kriminalitet, avslutter Karlsen.

Når bør varsellampene lyse?

Politiet ber innbyggere være særlig oppmerksomme på følgende tegn. Dette er typiske indikatorer på investeringsbedrageri, og vi oppfordrer alle til å avbryte umiddelbart dersom ett eller flere av disse forholdene oppstår:

  • Du loves høy og rask avkastning
  • Du blir flyttet fra annonse til privat chat
  • Du bes om å installere fjernstyringsprogrammer (f.eks. AnyDesk)
  • Du ser «gevinster» på en plattform du ikke kjenner
  • Banken stopper en betaling eller kontakter deg
  • Du må betale avgifter for å få ut «gevinsten»

Hva gjør du hvis du mistenker at du er utsatt for svindel?

Kontaktpersoner for pressen:

Tord Nyland Karlsen, politiadvokat ved Cyberkrimgruppen i Øst politidistrikt, og Knut Aleksander Hymer, Seksjonsleder ved Øko/Miljø i Øst politidistrikt, er tilgjengelige for å besvare spørsmål på telefon eller e-post tirsdag 10. februar kl. 12-14.

Ta kontakt med pressevakten på kommunikasjon.ost@politiet.no eller tlf. 488 66 885 om du ønsker intervju.