Etterforsker sitter og ser på skjermer med overgrepsmateriale
FotoKripos

Det sier lederen av prosjekt Ansiktssøk, May Britt Grunnaleite, seniorrådgiver i Kripos. 

Bidrar til å identifisere mange barn

For to år fortalte vi om en liten revolusjon i arbeidet med å identifisere barn i overgrepssaker, ved hjelp av ansiktssøk. Piloten Ansiktssøk bidro til å identifisere en rekke barn i en svært omfattende sak i Nordland politidistrikt. Siden da har prosjektet og utviklingen fortsatt, og mange flere barn er identifisert.  

I tett samarbeid med Kripos har Politiets IT-enhet laget en robust, nasjonal teknisk løsning.

Prosjektet ble avsluttet i februar 2026. Det vil si at utarbeidelsen med etterforskningsverktøyet er avsluttet, og verktøyet er i full bruk. 

 — For under et år siden var det kun to etterforskere ved Kripos som hadde tilgang til Ansiktssøk – nå har over 100 etterforskere fra hele landet tilgang. Det er vi ekstremt glad for, og vi gleder oss til at flere tar det i bruk, sier Grunnaleite. 

Hva er Ansiktssøk?

Ansiktssøk har bidratt til å identifisere en rekke barn som har vært utsatt for overgrep. Det er tre år siden etterforskningsverktøyet først ble tatt i bruk, og nå er det tilgjengelig for alle politidistrikt til forebygging og etterforskning av seksuallovbrudd. 

Ansiktssøk gir mulighet til å søke ansikter opp mot Pass- og ID-kortregisteret, og Politiets fotoregister. Det gir politiet tilgang til å søke på personer med ulik status: siktet, mistenkt, fornærmet, vitne og annen.

Ansiktssøk kan foreløpig kun brukes til forebygging og etterforskning av seksuallovbrudd mot barn. 

 — Jeg er stolt av prosjektet og alle de flinke folkene som har dratt dette i havn. Prosjektet viser at vi kan skape gull når vi utnytter mulighetene som ligger i rammene våre og bruker kompetansen vi har i hele organisasjonen vår, sier assisterende avdelingsleder Lise Amsrud Matheson ved Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) på Kripos.

Prosjektet Ansiktssøk har vært et tett samarbeid mellom Politiets IT-enhet og Kripos. Fire politidistrikt – Vest, Innlandet, Sør Øst og Oslo – testet verktøyet våren 2025. 

 — Vi er svært fornøyde med å ha fått Ansiktssøk etablert som en fast tjeneste, og at den nå er tatt i bruk nasjonalt. Samarbeidet med Kripos fortjener ros, og fra et utviklingsperspektiv har dette vært en solskinnshistorie helt siden starten. Til tross for at vi er et lite team, har den smidige arbeidsformen og tilliten vi har fått fra brukerne vært avgjørende for at vi har lykkes, sier løsningsarkitekt i PIT, Børt Erik Vikheim.

Krever ansvarlig bruk

Resultater fra ansiktssøk er indikasjoner og ikke sikre identifiseringer. Alle treff må vurderes i sammenheng med øvrig informasjon i den aktuelle etterforskningen. Den tekniske løsningen er svært intuitiv og enkel å bruke, men det stilles krav til ansvarlig bruk og solide faglige vurderinger ved anvendelse av verktøyet.

Sverige ser til Norge

Etterforskningsverktøyet har blitt presentert i SVTs program «Uppdrag granskning»  i forbindelse med et besøk hos Kripos under arbeidet med dokumentarserien Jakten. Serien gir et innblikk i politiets arbeid med å identifisere og etterforske menn som oppsøker og deler overgrepsmateriale mot barn på nett.

Det pågår nå en nasjonal diskusjon i Sverige om bruk av ansiktssøk, søk i passregisteret og tilhørende teknologi. I denne debatten vises det blant annet til Norges erfaringer og praksis på området.

Veien videre

Dette prosjektet har gitt politiet god erfaring med bruken av ansiktssøk, samtidig som det har bygd et solid grunnlag for utvidelse av bruk i andre lovbrudd. Kripos vil se på muligheten for det. 

 — Selv om vi har avsluttet prosjektet tenker vi at denne slutten kan være starten på noe annet, som for eksempel en utvidelse av bruken til andre kriminalitetsområder, sier prosjektleder Grunnaleite.