På denne siden kan du lese om hvordan vi behandler personopplysningene dine. Du kan også lese om hvilke rettigheter du har når du er registrert i våre systemer og registre.

Politiet har gjennom loven en rekke plikter i samfunnet. Politiets mål er gjennom «forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet å være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig», jf. politiloven § 1 annet ledd. For å oppfylle målene må politiet samle inn store mengder informasjon. Informasjonen kommer fra de politiet er i kontakt med, og fra flere offentlige registre.

Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som er knyttet til en person, for eksempel navn, bosted, telefonnummer, e-postadresse eller IP-adresse.

Når vi «behandler» personopplysninger, betyr det for eksempel at vi samler inn opplysningene, registrerer dem, setter dem sammen, lagrer dem eller gir dem videre.

1. Hvorfor behandler vi personopplysningene dine, og hva er rettslig grunnlag for behandlingene?

Vi henter inn og bruker personopplysninger for å utføre samfunnsoppgaver politiet har etter politiloven § 2:

  • beskytte personer, eiendommer og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige ordenen og sikkerheten og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer tryggheten i samfunnet

  • forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige ordenen og sikkerheten

  • avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold etter regler gitt i eller av loven

  • yte innbyggerne hjelp og tjenester når de er i fare, etter loven og når det er påkrevd og naturlig

  • gi andre offentlige myndigheter vern og hjelp i deres utøvelse av tjenester når de ber om det, og når dette følger av lov eller det er vanlig

  • samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner med oppgaver som går inn i politiets virkefelt så langt regler gitt i eller av lov ikke er til hinder for dette

  • utføre andre oppgaver som følger av loven eller er vanlige for politiet, det vil si oppgaver som etter loven er lagt til den alminnelige namsmannen.

Politiets samfunnsoppgaver innebærer at politiet blant annet kan hente inn og behandle personopplysninger når:

  • Det er nødvendig for å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge kriminalitet, samt utføre ordenstjeneste. Politiet behandler da opplysninger til politimessige formål.
  • Politiet behandler en søknad eller sak knyttet til politiets forvaltningsmessige formål eller sivile gjøremål, som for eksempel i forbindelse med våpenforvaltning, utlendingsforvaltning, førerkort, politiattest, innsynsbegjæring, sak for forliksrådet, eller når namsmannen behandler sak om tvangsinndriving av pengekrav, tvangssalg eller gjeldsordning.
  • Noen er i kontakt med politiet i andre situasjoner, for eksempel ved å søke jobb i politiet, de jobber hos eller for politiet, eller hvis en journalist har bedt om en uttalelse fra politiet.
  • En besøkende ved politiets lokaler, eksempelvis en politistasjon, filmes av videokameraer eller registreres i besøksloggen.
  • Du besøker våre hjemmesider på politiet.no. Les mer om vår bruk av informasjonskapsler (cookies) på politiet.no her.

Hvordan politiet behandler opplysninger dine, vil avhenge av hvilke oppgaver politiet skal utføre. Dette avgjør også hvilket regelverk politiet vil bruke. Politiets oppgaveløsning har tre formål:

  • Når opplysningene dine blir brukt til politiformål, betyr det at vi bruker dem til å bekjempe kriminalitet med. Blant annet bruker vi dem til å etterforske og forebygge kriminalitet og til ordenstjeneste og politiets service- og bistandsfunksjon. Politiet kan behandle personopplysninger etter blant annet politiloven, straffeprosessloven og politiregisterloven med tilhørende forskrifter.

  • Når opplysningene dine blir brukt til forvaltningsformål, betyr det at vi bruker dem til for eksempel våpenforvaltning, pass– og ID-kortforvaltning, utlendingsforvaltning og forvaltning av førerkort, politiattester og godkjenninger (eksempelvis vaktselskaper og arrangementer). Politiet gjør også oppgaver som å behandle søknader, erstatningssaker, begjæringer om innsyn og klagesaker. Politiet kan bruke personopplysninger etter blant annet utlendingsloven, statsborgerskapsloven, vaktvirksomhetsloven, våpenloven, passloven, ID-kortloven, hundeloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven.

  • Når politiet behandler personopplysninger for å utføre disse oppgavene som er gitt i lov, eller med hjemmel i lov, er behandlingsgrunnlaget for behandlingen at det er nødvendig for at politiet skal oppfylle en rettslig forpliktelse jf. personopplysningsloven, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c (lovdata.no) og artikkel 9 nr. 2 bokstav b (lovdata.no).

  • Når opplysningene dine blir brukt til sivile gjøremål, betyr det at vi bruker dem til namsmannsfunksjonen, for eksempel oppgaver som utleggsforretninger, tvangssalg, gjeldsordning, skiftebehandling, forkynnelse og sekretariatsfunksjon i forliksrådet. Politiet kan behandle personopplysninger etter blant annet domstolloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
  • Når politiet behandler personopplysninger for å utføre disse oppgavene som er gitt i lov, eller med hjemmel i lov, er behandlingsgrunnlaget for behandlingen at det er nødvendig for at politiet skal oppfylle en rettslig forpliktelse jf. personopplysningsloven, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c (lovdata.no) og artikkel 9 nr. 2 bokstav b (lovdata.no).

I tillegg til de tre formålene over behandler politiet også personopplysninger til administrative formål. For eksempel kan det være opplysninger om arbeidssøkere i politiet og opplysninger om personer som utfører ulike tjenester for politiet. Det kan dreie seg om de som er leverandører eller håndterer fakturaer.

Politiet samler også inn opplysninger når du besøker oss på politiet.no. Det er personvernforordningens artikkel 6 nr. 1 bokstav a og f (lovdata.no) som er behandlingsgrunnlaget for behandlingen, knyttet til ditt samtykke ved bruk av nettsiden. I tillegg vil politiets berettigede interesse for å behandle opplysningene veie tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern ved publikums bruk av nettsiden. Den berettigede interessen til politiet består i at politiet må tilby innhold som dekker publikums informasjonsbehov, og opplysningene brukes til å forbedre innholdet på nettsiden og til å gjøre innholdet mer brukervennlig. Les mer om vår bruk av informasjonskapsler (cookies) på politiet.no her.

Når vi behandler opplysninger til forvaltningsformål, sivile gjøremål eller administrative formål, kan vi vanligvis bare bruke opplysningene dine til oppgavene vi har hentet dem inn for. Når vi behandler opplysningene dine til politiformål, kan vi derimot bruke opplysningene dine videre. Vi bruker dem både til oppgaven opplysningene er hentet for, til andre oppgaver med politiformål, til politiets oppgaver innen forvaltning og til sivile gjøremål.

2. Hvilke personopplysninger behandler vi?

Politiet bruker personopplysninger for å løse oppgavene nevnt i punkt 1. Hvilke konkrete personopplysninger om deg vi gjør bruk av, er avhengig av oppgaven vi skal løse.

 Politiet behandler personopplysninger som blant annet:

  • opplysninger om identitet (navn, fødselsnummer, kjønn, statsborgerskap mv.)

  • kontaktinformasjon (bostedsadresse, e-postadresse og telefonnummer mv.)

  • relasjoner til andre (ektefelle, samboer, barn, sivilstatus)

  • økonomiske forhold (inntekt, ytelser, formue, gjeld)

  • vurderinger av skikkethet og pålitelighet (vurderinger av edruelighet, helse mv.)
  • opplysninger om straffedommer og lovovertredelser

Vi behandler kun særlige kategorier av personopplysninger (for eksempel helseopplysninger, opplysninger om etnisk opprinnelse, genetiske og biometriske opplysninger, og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser) når dette er strengt nødvendig for eksempel ved utstedelse av pass og nasjonalt ID-kort.

Pass- og ID-kortforskriften § 2-10 andre ledd gir adgang til å behandle biometriske opplysninger. Det er av viktig allmenn interesse å utstede dokumenter i rett identitet til rett person.  Det vil for samtlige søknader om pass og nasjonalt ID-kort bli foretatt biometriske sammenligningssøk (automatisert ansiktsgjenkjenning) mot foto i pass- og ID-kortregistrene.

3. Hvor henter vi opplysningene dine fra?

Når politiet behandler opplysningene dine for å utøve oppgavene nevnt i punkt 1, tar vi imot og samler inn opplysninger på forskjellig måter.

Vi samler inn opplysninger du gir oss ved personlig oppmøte eller annen type kontakt. Det kan være informasjon du oppgir via telefon, e-post, brev eller ved bruk av politiet.no. Dette kan skje i forbindelse med anmeldelser, tips, søknad om våpenkort, pass eller gjeldsordning. Det blir ført oversikt over og kontroll med besøkende i politiets lokaler. Det er videoopptak ved flere av lokalene politiet benytter.

Vi kan også hente inn opplysninger om deg fra personer, steder og gjenstander i forbindelse med at vi løser andre oppgaver.

Politiet kan i tillegg hente opplysninger fra andre offentlige etater, for eksempel fra folkeregisteret, Utlendingsdirektoratet, NAV, barnevernet og Skatteetaten. I særlige saker kan politiet også hente opplysninger fra utenlandske myndigheter. For eksempel kan det være gjennom Schengen-samarbeidet og internasjonale organisasjoner.

Politiet kan også søke opp informasjon fra offentlig tilgjengelige kilder, som nettsider og sosiale medier.

Vi samler inn opplysninger om hvordan brukere av politiet.no oppfører seg på nettstedet vårt. Disse opplysningene blir brukt til å forbedre innholdet på nettsiden.

Les mer om hvilke opplysninger vi samler inn, og hva vi bruker de til her.

4. Hvordan behandler vi personopplysningene dine?

Personopplysninger som politiet innhenter om deg, vil i hovedsak bli behandlet i et av politiets systemer og registre.

Vi kan dele politiets registre i kategoriene under:

Politiet har flere nasjonale registre til politiformål. Registrene blir regulert av politiregisterloven og politiregisterforskriften. Blant annet finnes disse registrene:

  • Straffesaksregisteret har opplysninger om mottak av anmeldelser og oppfølging av straffesaker. Registeret gir en oversikt over saksgangen for alle straffesaker og er grunnlag for en rekke statistikker.
  • Reaksjonsregisteret har opplysninger om personer som har fått straff og blitt satt under tiltak som følge av lovbrudd. Det blir registrert opplysninger om personalia, reaksjoner og tiltak. Opplysninger fra registeret er grunnlag for kontroll av vandel etter politiregisterlovens kapittel 7.
  • Personidentitets- og politiopplysningsregisteret har opplysninger om personers identitet og politiopplysninger og skal sikre at politiets behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak. Opplysninger fra registeret er grunnlag for kontroll av vandel etter politiregisterlovens kapittel 7.
  • DNA-registeret er både et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Registeret inneholder opplesninger fra DNA-prøver hentet inn i tråd med straffeprosessloven § 158 og politiregisterloven § 12.
  • Fotoregisteret har foto hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
  • Fingeravtrykkregisteret har fingeravtrykk som er hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
  • Kriminaletterretningsregisteret har opplysninger for å forebygge, avdekke og stanse kriminalitet. Registeret skal også ta vare på den enkeltes sikkerhet.
  • Politioperativt register gir politiets operasjonsledelse en oversikt over hendelser og oppdrag døgnet rundt. Den blir også brukt for å planlegge og gjennomføre den operative polititjenesten i et politidistrikt.
  • Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest gir en oversikt over alle personer i politiarresten etter bestemmelsene i straffeprosessloven, utlendingsloven og politiloven. Formålet med lyd- og bildeopptak i politiets arrest er å ta vare på arrestantens liv og helse.
  • Politiets utlendingsregister blir brukt av politiets utlendingsenhet for å løse deres oppgaver etter utlendingsloven. Registeret løser også oppgaver ved politiets utledningsinternat.
  • Etterlysningsregisteret har opplysninger om personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst nasjonalt.
  • Grense- og territorialkontrollregisteret inneholder opplysninger som registreres i forbindelse med politiets grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet.
  • Hvitvaskingsregisteret har opplysninger om mistenkelige transaksjoner.
  • Lydlogg er automatisert og fortløpende opptak av kommunikasjon til og fra politiet på telefon og annet sambandsutstyr ved politiets operasjonssentraler.
  • Register for bekymringssamtaler inneholder opplysninger knyttet til gjennomføring og oppfølging av politiets bekymringssamtaler med mindreårige og deres foresatte.
  • Saknetregisteret har opplysninger om saknede og antatt omkomne personer, samt opplysninger om uidentifiserte lik.

Behandlingen av opplysninger i straffesaker skjer etter bestemmelsene i straffeprosessloven. Politiet håndterer også opplysninger etter Schengen informasjonssystem (SIS-loven), sikkerhetsloven med forskrifter og beskyttelsesinstruksen.

Vi registrerer også opplysninger i nasjonale registre. Informasjonen blir brukt til forvaltningsformål. Behandlingen av opplysningene er regulert av forvaltningsloven og personopplysningsloven. Blant disse registrene finner vi:

  • Det nasjonale våpenregisteret gir oss blant annet bevillingene og våpenkortene til fysiske og juridiske personer. I registeret står også våpeneiere.
  • Passregisteret blir benyttet av politiet i behandlingen av søknader om norske pass. På den måten har vi oversikt over historikk og status på norske pass.
  • ID-kortregisteret blir benyttet av politiet i behandlingen av søknader om nasjonale ID-kort. På den måten har vi oversikt over historikk og status på nasjonale ID-kort.
  • Bene inneholder oversikt over inndratte førerkort (i forvaltningssaker knyttet til eksempelvis edruelighet og helse, ikke knyttet til straffesaker), hvor blant annet årsaken til inndragelsen av førerkortene noteres.
  • Central Visa Information System (CVIS) er et sentralt dataregister for alle visumutstedelser, og er etablert av EU/Schengen.
  • Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF) inneholder informasjon om alle asylsøkere og andre som søker om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge og har personopplysninger/historikk om hver enkelt person. DUF eies og driftes av Utlendingsdirektoratet.
  • Dublinet er en kryptert kommunikasjonsløsning som benyttes til all kommunikasjon i henhold til Dublin II-forordningen. Løsningen brukes til utveksling av informasjon i tilfeller der en person har søkt om asyl i Norge og det skal avklares hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandling av søknaden.
  • Eurodac er et dataregister med fingeravtrykk som er opprettet av EU for å undersøke/identifisere asylsøkere og fastslå i hvilket land deres asylsøknader skal behandles.
  • Kjøreseddel er et register over kjøreløyver.
  • NORVIS er det nasjonale visumsystemet for utlendingsforvaltningen som integreres mot det sentrale systemet CVIS.
  • Prikkbelastningsregisteret er et sentralt register over prikkbelastninger. Motorvognførere som bryter trafikkreglene får prikker når politiet stopper dem for overtredelser, eller når en fartsovertredelse registreres i en automatisk trafikkontroll (fotoboks). Prikkbelastningsregisteret eies og driftes av Statens vegvesen.
  • Sakarkiv-systemene som politiet bruker til saksbehandling og arkivering er det ordinære saksbehandlings- og arkivsystemet Websak (Nasjonalt ID-senter og Politihøgskolen benytter Public 360), et gradert arkiv, barnehusets arkiv, samt Vandel og Statens Innkrevingssentral Alminnelig Namsmann (SIAN, se under) sine arkiver (arkivene i Vandel og SIAN er komponenter i de respektive IKT-løsningene og ikke selvstendige arkiver).
  • SAP HR fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring benyttes til for å behandle opplysninger om ansatte i politiet, på lønns- og personalområdet.
  • SIFO (Sifo-modellen) er et hjelpeverktøy for namsmenn, medhjelpere og andre i håndtering av gjeldsordningssaker. Det inneholder en database for opplysninger og vurderinger av søkere og gjeldsordning.
  • Statens innkrevingssentral alminnelig namsmann (SIAN) er saksbehandlingssystemet til namsmenn, stevnevitner og forliksrådets sekretariat. SIAN består av følgende moduler: Tvangsforretninger, forliksrådsbehandling, gjeldsordning og andre sivile gjøremål.
  • Vandel er politiets saksbehandlingssystem for utstedelse av politi- og vandelsattest.
  • Webcruiter benyttes til å behandle personopplysninger i forbindelse med rekruttering.

I tillegg til registrene over behandler vi opplysninger i politiets systemer for å saksbehandle. Enhetene i politiet kan også behandle personopplysninger i lokale registre. Vi forutsetter at det skjer i tråd med regelverket.

For opplysninger som blir brukt til politiets sivile gjøremål, benytter politiet et system for å saksbehandle. Bruken er regulert av domstolloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven.

5. Hvem har tilgang til personopplysningene dine og hvordan tar vi vare på opplysningene?

Politiet i Norge består i dag av Politidirektoratet, tolv politidistrikter, Sysselmannen på Svalbard, fem særorgan (Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet og Politihøgskolen) og fire andre underliggende enheter (Politiets fellestjenester, Politiets IKT-tjenester, Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet).

Ansatte i politiet har lovbestemt taushetsplikt. Det betyr at vi har en plikt til å hindre andre i å få adgang eller kjennskap til visse opplysninger. Politiets ansatte bruker ulike systemer for saksbehandling og registre. Gjennom systemene får vi tilgang til opplysningene dine. Tilgangen til de ulike registrene/systemene er kun gitt ansatte når det er nødvendig for å løse arbeidsoppgaver. Vi beskytter opplysningene vi har om deg også på andre måter. For eksempel beskytter vi dem gjennom brannmurer og ved å kontrollere hvem som har tilgang til bygningene våre.

Noen av personopplysningene politiet har, blir behandlet av aktører utenfor politietaten. Slike eksterne aktører er databehandlere for politiet. Det vil si at de behandler opplysningene på vegne av politiet. Ved bruk av eksterne databehandlere blir det inngått avtaler med dem. De skal sikre at opplysningene dine blir behandlet etter regelverket.

6. Hvem gir vi personopplysningene dine til?

Politiet har taushetsplikt. Vi kan bare gi personopplysningene dine videre hvis det står i loven eller du samtykker til det. Loven gir politiet en rekke plikter til å gi opplysninger videre. I tillegg åpner loven for at opplysninger i visse tilfeller kan bli gitt videre til bestemte formål.

Flere offentlige myndigheter har rett til å kreve opplysninger fra politiet. Disse er for eksempel Statens helsetilsyn, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Vi har også etter loven plikt til å gi ut opplysninger til flere offentlige etater uten at de først har bedt om det. Det gjelder for eksempel barneverntjenesten, kommunen, kriminalomsorgen og offentlige kontrolletater (blant dem Tolletaten, Skatteetaten, NAV og tilsynsorganer).

Politiet har i tillegg mulighet til å gi opplysninger til andre offentlige organer og private når det er i deres interesse. Det kan være nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver etter loven. Det kan også hindre at virksomheter blir drevet på uforsvarlig måte. Vi har også muligheten til å gi opplysninger videre hvis det er nødvendig for ordenstjenestens og politiets service- og bistandsfunksjon. Det gjelder også for å hindre og forebygge brudd på loven. Politiet kan også gi opplysninger videre dersom du samtykker. Det blir regulert etter politiregisterlovens bestemmelser. Politiet har i sin forvaltningsvirksomhet lignende adgang til å gi ut personopplysninger etter forvaltningsloven.

Politiet kan også levere ut opplysninger til bruk i forskning. Det gjelder når det er rimelig og ikke er til større ulempe for andre interesser.

Politiet har i særlige saker adgang til å gi opplysninger til utenlandske myndigheter og internasjonale organisasjoner.

7. Hvor lenge lagrer vi personopplysningene dine?

Politiet vil ha personopplysningene dine lagret så lenge de er nødvendige for å løse oppgavene i punkt 1. Det vil variere med hva formålet med behandlingen er. Opplysninger vil som regel bli slettet når behovet faller bort. Det gjelder hvis vi ikke har en plikt til å holde dem lagret, for eksempel etter arkivloven.

8. Hvem har ansvar for behandlingen?

Å være behandlingsansvarlig betyr å ha ansvaret for hvorfor og hvordan personopplysninger blir behandlet i politiet, og at behandlingen er i tråd med regelverket.

  • Politidirektoratet ved politidirektøren har et sentralt behandlingsansvar for de nasjonale registrene. De nasjonale registrene blir benyttet i politiets forvaltningsvirksomhet og for sivile gjøremål, som nevnt i punkt 4. Politidirektoratet er også behandlingsansvarlig for personopplysninger som blir samlet inn ved bruk av politiet.no.
  • Kripos ved sjefen i Kripos er behandlingsansvarlig for 17 av politiets 19 registre som blir brukt i kampen mot kriminalitet, som nevnt i punkt 4. Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret, DNA-registeret, fingeravtrykksregisteret, fotoregisteret, kriminaletterretningsregisteret, straffesaksregisteret, personidentitet- og politiopplysningsregisteret, saknetregisteret, etterlysningsregisteret, politioperativt register, lydlogg, arrestjournal, opptak av lyd og bilde i politiarrest, grense- og territorialkontrollregisteret, informantregisteret og register for bekymringssamtaler.
  • ØKOKRIM ved sjefen i ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for hvitvaskingsregisteret og behandling av opplysninger ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).
  • Politiets utlendingsenhet (PU) ved sjefen i PU er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister.

  • Enhetene i politiet ved øverste leder er selv behandlingsansvarlig for egen behandling av personopplysninger. Det betyr at de er behandlingsansvarlig for personopplysningene som de bruker i sin saksbehandling og i lokale registre.

9. Hvilke rettigheter har du?

Dersom politiet behandler personopplysninger om deg, gir loven deg en rekke rettigheter. Hvilke rettigheter du har, avhenger av hvilket register og system opplysningene er behandlet i. Det avhenger også av formålet ved behandlingene.

Dine rettigheter:

  • Du kan be om å få innsyn i opplysninger politiet behandler om deg selv.
  • Du kan du be politiet om å rette eller supplere opplysninger som er feilaktige eller misvisende.
  • Du kan be politiet om å slette opplysninger om deg selv.
  • Du kan be politiet begrense behandlingen av opplysninger om deg selv.
  • Dersom politiet behandler opplysninger om deg med grunnlag i politiets oppgaver eller på bakgrunn av en interesseavveining, har du rett til å protestere på politiets behandling av opplysninger om deg.
  • Dersom politiet behandler opplysninger om deg med grunnlag i samtykke eller en kontrakt, kan du be politiet om å overføre opplysninger om deg til deg eller til annen behandlingsansvarlig.
  • Du kan be om å få vite hvor opplysningene er hentet fra.
  • Du kan be om å få vite til hvilke formål eller oppgaver opplysningene blir brukt.
  • Du rett til å få vite om personopplysninger er utlevert, hvem de er utlevert til og hvilke opplysninger som er utlevert.
  • Du har rett til å klage på politiets behandling av personopplysninger.
  • Dersom du mener politiet behandler dine personopplysninger i strid med personopplysningsloven, politiregisterloven eller personvernregelverket for øvrig har du rett til å klage til Datatilsynet eller overordnet organ
  • Du har rett til å be om erstatning dersom politiet har behandlet opplysninger om deg i strid med loven.

Du kan utøve dine rettigheter ved å sende en henvendelse til politiet i henhold til punkt 11. Du har krav på svar uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager.

Du kan lese mer om dine rettigheter på Datatilsynets hjemmeside.

Politiets behandlinger av opplysninger om deg når vi jobber med politiformål, er nevnt i systemer og registre i punkt 4. De gir deg rettigheter etter politiregisterloven og politiregisterforskriften:

Informasjon om hvordan du ber om innsyn finner du her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/innsyn-og-postjournal/innsyn-politiets-registre/

Innsyn i straffesaker er regulert i politiregisterforskriften og straffeprosessloven.

Politiets behandlinger av opplysninger om deg når vi jobber med forvaltningsformål, er nevnt i systemer og registre i punkt 4. De gir deg rettigheter etter personopplysningsloven. Se punkt 10 for hvem du kontakter for innsyn i registrene.

 

10. Hvem kontakter du med spørsmål om personvern i politiet?

Hvem du kontakter med spørsmål om personvern i politiet, kommer an på formålet for politiets behandling av opplysningene dine.

Spør oss om politiets behandling av personopplysninger

Spørsmål om politiets behandling av opplysningene dine til politiformål kan du rette til:

  • Behandlingsansvarlig
  • politidistriktet du bor i, eller
  • politidistriktet der hendelsen skjedde

Kontaktinformasjonen finner du her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet

Spørsmål om politiets behandling av opplysningene dine til forvaltningsformål kan du rette til politidistriktet du bor i. Du kan også stille spørsmål til den enheten i politiet som behandler opplysningene dine.

Disse politidistriktene og særorganene har personvernombud:

 

Alle andre enheter i politiet har et felles personvernombud i Politidirektoratet. Dette personvernombudet har en kontaktperson i hvert enkelt politidistrikt og særorgan. Du finner kontaktinformasjonen her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet.

Kontaktinformasjon til det felles personvernombudet er: politidirektoratet.personvernombud@politiet.no

Spørsmål om politiets behandling av opplysningene dine til sivile gjøremål kan du rette til lensmannskontor/politistasjon/namsfogdkontor. Du finner kontaktinformasjon her:

Finn kontaktinformasjonen til politiet