Kriminaliteten har endra seg dei siste ti åra. Situasjonen er no meir samansett. Mykje tyder på at kriminaliteten har gått ned. Dette viser talet på melde lovbrot og førekomsten av kriminalitet. Samtidig blir nokre alvorlege former for kriminalitet vanlegare.

Kriminaliteten endrar seg

Organisert kriminalitet skjer ofte både på tvers av politidistrikt og landegrenser. Det er lettare å flytte på seg i dag. Handel og samarbeid mellom landa gjer avstandane kortare. Dette har påverka kriminaliteten. For eksempel har Schengen-samarbeidet opna grensene. Dette gjer det enklare å reise og å transportere varer. Det gjeld også for kriminelle.

Teknologi gjer både tradisjonelle og nyare former for kriminalitet mogleg. For eksempel kan forum på nett normalisere og forsvare oppførselen til kriminelle. Dette gjeld for eksempel seksuelle overgrep mot barn. Det kan også handle om vald og skadeverk. Det kan vere vanskeleg for politiet å finne elektroniske spor vi kan bruke. Det er fordi informasjonen kan vere kryptert eller anonym.

I tillegg kan organisert kriminalitet bli påverka av andre ting. For eksempel at det finst så mange sårbare migrantar i Europa. Dette gjeld spesielt

  • personar utan lovleg opphald og utan lovlege reisedokument
  • einslege mindreårige asylsøkarar

Her kan du lese meir om nettverka og kva lova seier

Erfaringar frå Noreg og Europa viser at samarbeid mellom kriminelle sjeldan skjer i faste organisasjonar. Oftast er det snakk om laust samansette nettverk av kriminelle personar. Desse nettverka kan samarbeide på tvers av landegrenser, etnisitet og kultur.

Nettverka har ofte store ressursar. Dei tilpassar seg raskt utviklinga i samfunnet. Dette kan for eksempel vere nye lover og tiltak frå myndigheitene. Nettverka bruker ofte lovlege verksemder. Dei har høg teknisk kompetanse. I tillegg opererer dei over store geografiske område.

Fleire nettverk i Noreg er multikriminelle. Det vil seie at dei gjer fleire typar lovbrot. Nettverka kan vere svært valdelege. Dette er fordi organiserte miljø i Noreg er i vekst. I dei seinare åra har politiet også sett nettverk som heilt eller delvis held til i utlandet.

Ein regel om organisert kriminalitet blei først tatt i bruk i norsk rett i 2003. Det skjedde då straffelova (1902) § 60 a blei innført. Regelen har bakgrunn i FN sin konvensjon om grensekryssande organisert kriminalitet.

Lovgivarane såg på organisert kriminalitet som svært skadeleg for samfunnet. Dei ønskte seg ein regel som hindra at kriminelle organisasjonar oppstod i Noreg. Regelen blei endra i 2013. Han har sidan blitt ført vidare i straffelova (2005) § 79 c).

Med organisert kriminalitet forstår vi etter norsk strafferett at ei straffbar handling er

«...utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe».

Omgrepet i norsk rett er knytt til organiseringa av den kriminelle gruppa, ikkje organiseringa av kriminaliteten. Det er ikkje eit krav at dei som gjer den straffbare handlinga, er «profesjonelle kriminelle», men det er heller ikkje nok at kriminaliteten berre er sporadisk. Den straffbare handlinga må vidare ha ei direkte tilknyting til gruppeaktivitetar og passe med gruppa sin kriminelle profil.

Ei organisert kriminell gruppe er

«...et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlingar.»

Er det snakk om eit samarbeid? Politiet vil mellom anna vurdere korleis gruppa er bygd opp. Det vil også spele inn kor lenge ting har gått føre seg. Lova rammar ikkje tilfeldige kriminelle handlingar som er gjorde av tre eller fleire personar.

Straffelova (2005) § 79 c) kan bli brukt saman med alle typar lovbrot. Det kan føre til ei dobling av strafferamma. Strafferamma kan ikkje bli forlengd med meir enn 6 år. Politiet kan også i større grad bruke tvangsmiddel etter straffeprosesslova (1981) fjerde delen.

Vil du lese meir om dette?

Her kan du lese om kriminalitet i arbeidslivet, økonomisk kriminalitet og menneskehandel.