Arbeidslivskriminaliteten har de senere årene blitt mer systematisk og organisert. Metodene varierer og ikke alle lovbrudd er like enkle å oppdage. Eksempler på denne typen kriminalitet er:

  • svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping
  • tvangsarbeid
  • menneskehandel
  • hvitvasking og skatteunndragelse

Det å velge seriøs arbeidskraft gir flere fordeler

  • Du har klagerett på dårlig utført arbeid.
  • Du unngår i større grad merkostnader.
  • Du unngår i større grad risiko for at arbeidet blir forsinket.
  • Du unngår medansvar som for eksempel arbeidsgiver- og erstatningsansvar ved skader.

Ved å velge svarte tjenester risikerer du

  • å bli anmeldt for medvirkning til skatte- og avgiftsunndragelser
  • å bli dømt for medvirkning til svart arbeid
  • Den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet er svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping.
  • Konkursryttere er fortsatt vanlig. En gjennomgående strategi er å melde oppbud eller la seg bli begjært konkurs når det begynner å komme økonomiske krav eller reaksjoner fra myndighetene. Aktøren tømmer virksomheten for verdier og flytter produksjonsmidler og ansatte til en ny virksomhet hvor aktiviteten videreføres. Slik opprettholdes den kriminelle aktiviteten, reaksjoner unngås, og kreditorene svindles.
  • Kriminelle virksomheter profesjonaliserer seg, og tilpasser seg etatenes kontrollaktiviteter og fremstår med et mer seriøst ytre enn tidligere.
  • Nye metoder for å unndra seg arbeidsgiveransvar øker. Særlig gjelder det etablering av enkeltmannsforetak hvor arbeidstakere blir «underleverandører» i tilfeller der det er snakk om et reelt ansettelsesforhold.
  • Nettverk og bakmenn driver i flere bransjer samtidig eller flytter på seg over tid. Det er avdekket tilfeller der kriminelle aktører fra byggebransjen har flyttet seg til omsorgsbransjen.
  • Kriminelle virksomheter registrerer fiktive arbeidstakere for å gi personer rett til NAV-ytelser.
  • De utenlandske virksomhetene er utfordrende for myndighetene, blant annet ved lønnsutbetalinger i utlandet, uklarheter om hvilket land virksomheten skatter til, språkutfordringer og manglende tilgjengelig dokumentasjon i Norge.
  • Velg seriøse firma. Ta en grundig bakgrunnssjekk på dem som skal jobbe hos deg.
  • Ikke betal kontant, useriøse firma jobber svart.
  • Unngå dørsalg. Se også våre råd til eldre.
  • Registrering i Brønnøysundregisteret og merverdiavgiftsregisteret er ikke er noen garanti for at virksomheten er seriøs. Ta firmasjekken på www.handlehvitt.no.
  • Du har krav på å betale via bank. Da står du sterkere i reklamasjons- og klagesaker, og du slipper ansvar for andres skattegjeld. Les om privatpersoners ansvar ved kontantkjøp hos Skatteetaten.
  • Undersøk at du får gyldig faktura og kontroller denne.
  • Skriv alltid kontrakt med håndverkere. Kontrakten bør forklare hva arbeidet går ut på, og hva som er det ønskede resultatet. Les mer om kjøp av håndverkertjenester hos Forbrukerrådet.
  • Kriminelle aktører i for eksempel byggebransjen er dyktige selgere, og klarer ofte å få kontrakter ved å bygge på tilliten de har bygget opp. Forhold dere til at papirer må være i orden før byggestart.
  • Ikke benytt vedkommende dersom firmaet tilbyr seg å gjøre jobben helt eller delvis «svart».
  • Sjekk om firmaet har sentral godkjenning. Be om å få kontakt med personen godkjenningen er registrert på for å se dokumentet. Noen kriminelle aktører «låner» sentral godkjenning.
  • Sjekk at kontonummer du betaler inn til, stemmer med det kontonummeret som er registrert på firmaet.
  • Spør om å få se arbeidstakerne sine HMS-kort.
  • Sjekk om det er firmaet du har inngått avtale med som faktisk utfører arbeidet.
  • Sjekk opp hvilken virksomhet dette er og spør om referanser fra prosjekt.
  • Spør deg fram via venner, bekjente, sjekk Mitt anbud og ring tidligere kunder for å forhøre deg om bedriften har utført en god fagmessig jobb.

Den billigste avtalen kan bli en dyrekjøpt erfaring som kan gi uventede overraskelser.

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er blitt mer målrettet, organisert og tverretatlig.

Tverretatlig kunnskapsdeling om arbeidslivskriminalitet er et viktig virkemiddel for å bekjempe denne type kriminalitet. Med en felles situasjonsbeskrivelse er det enklere for etatene å samarbeide effektivt mot useriøse og kriminelle aktører.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) er etablert for å styrke kampen mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet.

Det er opprettet A-krimsenter med representanter fra Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skattemyndighetene. A-krimsenteret skal rette innsatsen mot bransjer hvor man vet at risikoen for arbeidslivskriminalitet er høy. Bransjer som dominerer er byggebransjen, serveringsbransjen, renhold, bilpleie med flere.